Bøndene snur. Utrolig!

Bøndene er kjent som landets svarteste pessimister. Men nå skifter trenden.

SPØR EN VANLIG norsk bonde om utsiktene for årets avling. Du får garantert et pessimistisk svar. Spør så om bondeyrkets framtid, eller om næringens sjanser generelt. Svaret blir om mulig enda svartere. Eller om hans eller hennes syn på hvordan bonden anses iandre grupper i samfunnet. Det kommer gjerne en hel tirade om hvordan man ugleses og rakkes ned på. De fleste av oss har av dette sluttet at bonden så å si av natur er pessimistisk, i alle fall uhelbredelig farget av nedgangen for denne tidligere så stolte yrkesgruppe. Men se om ikke trenden skifter nå. Bonden kaster av seg mismotet. For første gang på nesten hundre år lysner det for bondeyrket!

DET HELE SKYLDES klimaet. Vestens regjeringer er som vi vet grepet av panikk for klimaet. Ingen politiker regner med å overleve uten å kunne gi løfter om raske og dramatiske utslippsreduksjoner. Å blande biobrensel i de fossile produktene olje og bensin, har vist seg som en foretrukket vei. Både i USA og EU tas store arealer ut av matproduksjon til fordel for biodrivstoff – mais, ryps, raps og så videre.

MILJØVERNERNE ER gjennomgående imot dette. De peker på de uheldige virkningene som dyrkingen av biobrensel vil ha, i første rekke for verdens fattigfolk, og framholder hvordan det finnes andre og bedre måter å redusere utslipp på. Også bøndene i Norden har så langt vært imot. Skal det være biodrivstoff, bør vi utvinne det av skog og trær, og ikke fra landbruket, lyder det derfra.

MEN SÅ HAR det fantastiske skjedd at verken George W. Bush eller EUs ministerråd har ventet for å få med seg de grønne på laget. De har for lengst begynt å stimulere til produksjon av mais, ryps og raps – med den uunngåelige følge at verdens matvarepriser generelt har begynt å stige. Prisen på brødkorn er økt med 40-50 prosent det siste året, hvete alene med 85 prosent siden januar, og fôr- og kjøttprisene vil følge etter. Mais betales nå med nesten dobbelt pris av i fjor, og melkeprisene stiger også, ifølge Financial Times. Ja, fagpressen melder at matvareprisene i verden i løpet av ett år eller to fra nå kan komme opp på norsk, subsidiert nivå! Og ikke bare skyldes dette effekten av biodrivstoffet. Den nye rikdommen i India og Kina fører til økt etterspørsel etter matvarer derfra. Kinas statsminister Wen Jiabao ønsker at alle kinesere skal drikke en halv liten melk om dagen – noe de relativt få kyrne i Kina ikke kan levere, og som derfor foreløpig dekkes med import fra Tyskland.

ALLE SOM har lest litt historie, vet at få ting i verden er så viktige som landbruksprisene. Det at vi nå går inn en tendensiell oppgang etter mange tiår med fall, kommer til å få uante konsekvenser. Om ikke revolusjoner, kriger eller sosiale jordskjelv som før, så i alle fall følger som vil merkes.

FØRST OG FREMST på bøndenes selvfølelse. Yrket og næringen blir på en helt annen måte satt pris på enn før. Bondebladet, organ for Bondelaget i Norge, melder i nr. 34 om en kraftig økning i verdens matvarepriser. «Endelig får maten den verdi den fortjener». På de nordiske lands bondestevne i Finland nylig, sto den ene organisasjon etter den andre fram og varslet nye framtidsmuligheter, nye tider. «Landbruket vil tilby samfunnet noe, i stedet for å kreve». Økt etterspørsel etter energi, og nye eksportmarkeder for dyrere kvalitetsmat fra Vest, fører inn triumferende toner blant Nordens bønder.

EN MER UVENTET forandring kan man knapt tenke seg. Ingen her hjemme har forutsagt dette. Uønsket er den også, denne overgang til dyrking av biobrensel. Men når den først finner sted ute i verden, slår den altså mot våre bredder med historisk kraft.

Bøndene snur. Utrolig!