VIRKELIGHETSFJERNT FRA CIVITA: - Å sammenligne krisepakke til norsk jordbruk med å bruke penger på vintersport i ferier, er virkelighetsfjernt, skriver Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum. På bildet ser vi han hjemme på gården på Ilseng i Stange kommune. Den varme sommeren har medført tørke og problemer for norske bønder. Foto: Frank Karlsen
VIRKELIGHETSFJERNT FRA CIVITA: - Å sammenligne krisepakke til norsk jordbruk med å bruke penger på vintersport i ferier, er virkelighetsfjernt, skriver Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum. På bildet ser vi han hjemme på gården på Ilseng i Stange kommune. Den varme sommeren har medført tørke og problemer for norske bønder. Foto: Frank KarlsenVis mer

Tørken:

Bøndenes harde arbeid sikrer både nasjonal beredskap og et levende Norge

Det virker som Civita under sin travle planlegging av frokostmøter har glemt hvor maten kommer fra.

Meninger

Høyremann og Civita-ansatt, Mats Kirkebirkeland, kritiserer i Dagbladet 20. juni i sterke ordelag de som mener regjeringen skal bistå jordbruket med å takle dagens tørekrise. Det er for så vidt ikke noe nytt at «tenketanken» Civitas godt lønnede tenkere i Oslo kritiserer norsk jordbruk.

Kirkebirkeland sammenlikner avhjelpende tiltak overfor hardt pressende bønder med krisepakker til «iskremprodusenter og skisportsentre». Det er paradoksalt at det sentrale høyremiljøet i Civita velger å latterliggjøre behovet for å avhjelpe landets matprodusenter, istedenfor å vise solidaritet til selvstendige næringsdrivende rundt i hele landet som er rammet av tørke.

Det virker som Civita under sin travle planlegging av frokostmøter har glemt hvor maten kommer fra. Jeg kan opplyse Høyres tenketank om at maten bokstavelig talt kommer fra jordet, og at nå svir det daglige brød bort grunnet tørke.

Å sammenligne krisepakke til norsk jordbruk med å bruke penger på vintersport i ferier, er virkelighetsfjernt. Det er en grunnleggende oppgave for enhver nasjonalstat å sikre mat til sin egen befolkning. Sikker tilgang på nok og trygg mat er en sentral del av vår nasjonale beredskap.

Matsikkerhet er overhodet ingen selvfølge. Vi har i de senere år sett at tørke i store matproduserende regioner i verden har gitt store utslag på matvareprisene. Store kornprodusenter som Ukraina, Russland og Argentina har stengt grensene sine for eksport i perioder med dårlige avlinger.

Dette har landene gjort av en åpenbar grunn, nemlig å sikre mat til landenes egen befolkning. Dette vil være tilfelle i enhver situasjon der nasjonal matsikkerhet er truet. Først etter at egen befolkning er sikret vil hensynet til handelspartnere ivaretas.

I et normalår omsettes mindre enn en femtedel av den globale kornproduksjonen på verdensmarkedet. Samtidig som vi vet at antallet mennesker på jorda vil øke betraktelig i åra framover, er jordbruksarealet i beste fall er konstant, i verste fall synkende. Vi ser en utvikling der vi får en stadig mindre buffer mellom dårlige avlinger og matmangel, særlig på korn. Det betyr enda hardere kamp om maten.

Matsikkerhet er grunnleggende for et hvert samfunn. Derfor har nesten alle land en helt annen politikk for matproduksjon og matsikkerhet enn for ordinære forbruksvarer. Blir det uro rundt mat, blir det uro rundt alt.

En av hovedparolene under den arabiske våren i Egypt var «brød». Norge har selv opplevd sterk knapphet på korn, blant annet under 1. verdenskrig. I Statens Kornforretnings beretning 1928-1953, kan man lese at denne knappheten forårsaket panikk hos store deler av befolkningen i Norge og at «den opphissede stemning blant folk ga seg blant annet utslag i oppløp og uroligheter i flere byer».

Kirkebirkeland mener det er latterlig av jordbruket i Norge å hevde at norsk matproduksjon handler om vår felles matforsyning i Norge. Dette begrunner han med at Norge uansett har et stort eksportoverskudd av fisk. Det er mye å si til denne argumentasjonen. Norge produserer mye fisk, og det er ei svært viktig næring for Norge.

Samtidig burde Kirkebirkeland vite at norsk fiskeproduksjon i stor grad baserer seg på importert fôr. Skulle importen av mat svikte, vil med all sannsynlighet også importen av fôr svikte. I en krigs- eller krisesituasjon kan vi selvsagt ikke regne med at norsk oppdrettsnæring kan drive uforstyrret, og det vil alltid være begrenset hvor stor andel av vårt kaloriopptak som kan baseres på fisk.

Norsk jordbruk gir ikke bare matsikkerhet, men også mattrygghet. Norge er det landet i Europa som bruker minst antibiotika husdyrholdet.

I Norge er forekomsten av antibiotikaresistente bakterier svært lav, etter målretta innsats fra bønder og myndigheter gjennom mange år. Det norske familielandbruket er en motvekt til det industrialiserte landbruket vi finner i andre deler av Europa og verden for øvrig.

Å avhjelpe jordbruket i en kritisk situasjon kan ikke sammenliknes med å subsidiere «vintersportsutsalg». Det handler om å sikre en av de mest sentrale delene av norsk beredskap. Samtidig bidrar vi til å sikre arbeidsplasser over hele Norge. Matvaresektoren i Norge utgjør en verdikjede på om lag 150 milliarder kroner, og næringsmiddelindustrien er den største industrien i Fastlands-Norge.

Kirkebirkelands belærende innlegg illustrerer hvor forskjellig arbeidshverdagen med frokostseminarer i Akersgata er fra arbeidsfolk sin hverdag rundt omkring i landet. I stedet for å kritisere et sterkt presset norsk jordbruk, anbefaler jeg Høyres Kirkebirkeland å reise ut til norske bønder for å lære om deres arbeid.

Der vil han se hvordan bøndenes harde arbeid sikrer både nasjonal beredskap og et levende Norge. Det faktisk noe det ikke bare går an å tenke seg fram til.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.