Bønder i sør og nord

MAJORITETEN AV folk som sulter i verden lever i utviklingsland (815 millioner av totalt 852 millioner mennesker), og situasjonen ser stadig ut til å forverre seg. Stor innsats har blitt lagt ned for å snu denne utviklingen, men foreløpig er lite oppnådd. Årsaken er i stor grad at småbønder ikke får mulighet til å oppnå tilstrekkelige fortjeneste på grunn av internasjonal markedsinnflytelse. Det er derfor vårt ansvar å drive strategisk politikk for å forhindre en videre marginalisering av de fattige.Lands muligheter til å iverksette ønskede tiltak for å korrigere markedssvikt som går ut over bønder har gradvis blitt fjernet, og denne må gjenopprettes. Vi trenger en forandring fra støtte til eksportorientert jordbruk til en politikk som fullt ut støtter matproduksjon for hjemmemarkedet. Vi må beskytte våre markeder tilstrekkelig mot produkter som gjør prisene ustabile, og huske at lokale og regionale markeder håndterer et omfattende mangfold av jordbruksprodukter. Slike markeder bidrar i stor grad til disse landenes utvikling og fattigdomsbekjempelse. Derfor er det nødvendig å stoppe politikken som fører til avhengighet av matvareimport gjennom aktuelle støttemekanismer rettet mot å fremme lokal matproduksjon der det er komparativ fordel.

FOR KENYA, som for de fleste andre utviklingsland, er landbruk et tema om liv eller død. Historien om GATT historie viser at tid var essensielt for i-land for å kunne utvikle eget jordbruk. Utviklingsland fortjener derfor valgmuligheter og mulighet til å fremme hva landene selv ser på som ønskelige mål innenfor utviklingen av landbruket. Den negative innvirkningen av liberalisering - som overskygger positive aspekter - har i stor grad ført til at utviklingen innenfor jordbruket har stoppet opp i utviklingsland, land som er svært avhengig av jordbruk. Vi er helt enige med Norges Bondelag i at bønders posisjon i matvarekjeden må bli evaluert i forhold til samlet fortjeneste. Erfaringer viser at jo større avstand det er mellom produsenten og stedet der produktet blir solgt, dess mindre fortjeneste får produsentene. Produsentene/bøndene har hatt for lite å si i markedsføringen av produktet. I noen tilfeller har produktets originale merke blitt fjernet så snart produktet har krysset produksjonslandets grenser. Et eksempel er at kenyansk kaffe og te ikke er tilgjengelig under eget navn på verdensmarkedet, selv om de to produktene brukes til å blande opp og forbedre kvaliteten på kaffe og te produsert i andre land. Man ville i utgangspunktet forventet at disse kenyanske produktene skulle kunne tilføre kenyanske bønder vesentlige inntekter, men i stedet har kaffebønder vært så utnyttet at de har blitt tvunget til å stoppe kaffeproduksjon til fordel for andre virksomheter med dårligere økonomisk avkastning. Vi må derfor ta kontroll over våre produkter, og bekjempe bestemmelsene i WTO om markedstilgang.

VÅRT STÅSTED som paraplyorganisasjon for kenyanske bønder er at handelsregler må tillate eksistensen av og markedsføringen av ulike typer jordbruk i alle land som støtter initiativer for matvaresikkerhet. Rammeverket for valg og markedsføring av sensitive produkter og spesielle sikkerhetsmekanismer bør designes med tanke på å oppnå fleksibilitet i forhold til behovene i et gitt land. KENFAP har utviklet klare kriterier for valg av sensitive produkter til de kommende WTO-forhandlingene i Hong Kong. Siden dette er samme ståsted som G10-landene har, impliserer dette at det ikke er noen konflikt mellom bønder i Nord og Sør. Alle bønder har samme posisjon, som man har kommet til enighet om ved tidligere møter.