Bondevik-landet i 2010

Hvis statsminister Kjell Magne Bondevik og hans menn får fortsette å styre landet - hvordan vil Norge se ut i 2010?

Vi stiller spørsmålet etter at statsminister Kjell Magne Bondevik før jul sa at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bør gå til valg i 2005 som et regjeringsalternativ for fire nye år.

Statsviter og framtidsforsker Erling Dokk Holm tar utfordringen på strak arm. Omtrent slik ser han for seg Norge om åtte-ti år, etter to stortingsperioder med kristeligkonservativ regjering:

  • Medlem av EU og oversvømt av østeuropeisk arbeidskraft.
  • Mer politi, strengere straffer
  • Mindre skatt
  • Ingen statskirke
  • Mange flere privatskoler
  • Større forskjeller
  • Barne- og familiepolitikken en av de viktigste arenaer for politiske stemmesanking- Det viktigste er ikke at man får rett, men at man tar feil på en interessant måte, legger han imidlertid til.

ETT HOVEDTREKK VED utviklingen de neste ti åra er ifølge Dokk Holm at forbruket vil overta for den tidligere klassetilhørigheten:

- Folk viser hvem de er gjennom sitt forbruk. Forbruket skaper folks identitet, ikke deres bakgrunn, slik det var før. Forbrukerrollen har til nå vært totalt undervurdert både av politikerne og blant valgforskerne, mener Dokk Holm.

Dokk Holm tror Norge er medlem av EU innen 2010, men han ser for seg et EU med større makt til regionene.

- De rikeste delene av landet vil regionalisere seg for å beholde sine goder, med Oslo-regionen som den dominerende og klart største.

HVIS EU UTVIDES ØSTOVER som planlagt, vil land som Norge nærmest bli oversvømt av billig polskdominert arbeidskraft fra Europa, sier han.

- Paradoksalt kan dette også bli redningen for norsk landbruk fordi østeuropeere vil kunne finne seg i å drive norske gårder og godta halvparten av levestandarden til byboerne.

Arbeidsinnvandringen vil øke betydelig, og hvis ikke innvandrerne og deres familier blir bedre integrert enn i dag, vil det bli økte spenninger i det norske samfunnet.

Kriminaliteten vil øke, middelklassen vil kreve sikkerhet for liv og eiendom. Folk vil mene at det er viktigere for staten å verne liv enn å omfordele inntekt. Derfor blir det mer politi og strengere straffer.

- FOLK KOMMER TIL å betale mindre skatt, og stadig mer av de offentlige utgiftene blir betalt med oljepenger. Det igjen betyr at vi sakte, men sikkert kommer til å legge ned den såkalt konkurranseutsatte industrien. Tjenesteytende næringer, både private og offentlige, vil bli lønnsledende. Det vil vi kanskje se allerede ved lønnsoppgjøret til våren.

Fiskeoppdrett vil være en enda viktigere næring enn i dag, men ellers vil vi bare sitte igjen med de bedriftene som er i stand til å produsere varer som er så kvalitetsmessig på topp at markedet er villig til å betale godt for dem.

Helsesektoren vil fortsatt være et av hovedproblemene i samfunnet. Helsesektoren vil koste mer og mer. Det er nesten ingen grense for hvilke kostnader som vil påløpe i et samfunn hvor andelen eldre blir stadig større og hvor ny teknologi og krav om stadig mer livsforlengende behandling bare vil øke. Det blir en kjempeutfordring å få sykehusene og helsevesenet til å fungere.

- Hva med skolen?

- Det vil bli veldig mange flere privatskoler. Men det avgjørende blir om privatskolene skal finansieres av foreldrene eller av det offentlige. Skal foreldrene stå for betalingen, vil vi få eliteskoler og et nytt klassesamfunn. Men hvis det offentlige betaler uansett om det er offentlige eller private skoler, vil vi kunne få et variert og spennende skoletilbud.

ET ANNET TREKK ved utviklingen vil være at utdanningen globaliseres blant annet ved at internasjonale utdanningskonsern som Harvard vil etablere seg i Nor ge, kanskje i allianse med norske høyskoler som arbeider for å få universitetsstatus.

Statseierskapet i næringslivet vil bli bygd ned. I stedet vil staten øke sitt engasjement og sine forpliktelser på barndommens og utdanningens arena. Staten vil ta stadig mer ansvar for oppveksten. Barne- og familiepolitikken blir et stadig viktigere område for politisk stemmesanking.

- Har vi fortsatt statskirke om ti år?

- Det er slett ikke sikkert. Sterke krefter både i Høyre og KrF vil ha bort statskirkeordningen, om enn av litt ulike grunner. I så fall er det mulig nåværende statskirke vil dele seg i to kirkesamfunn, en Odd Bondevik-fløy for de «rettroende» og en Gunnar Stålsett-fløy for dem som ønsker at kirken skal ha en mer terapeutisk rolle. Men viktigere er at statskirkens fall vil føre til at en rekke religiøse subkulturer vil kreve å få opprette skoler med religiøst innhold. I dette kravet vil vi kunne få en allianse mellom kristenfolket og folk med andre religioner. Kanskje vil vi om en del år oppleve at Kristelig Folkeparti vil skifte navn til Religiøst Folkeparti for å hente stemmer fra innvandrermiljøene? De var jo positive til kontantstøtten...

- Konsekvenser av eldrebølgen?

- NÅR 68-ERNE PENSJONERER seg, tyder mye på at de vil ta med seg pengene sine og bo store deler av året i Spania. Det kan komme til å få et omfang som vil kunne merkes på forbruket her hjemme. Tiltak for å motvirke en slik utflagging er lavere skatter på formue og eiendom.

- Økte forskjeller?

- Det vil vi få nær sagt samme hvem som styrer landet. Globaliseringen gir økte forskjeller uansett, og vi ser jo at folk flest ikke gjør opprør mot en slik utvikling. En vesentlig årsak til det er at de som er mye er rikere enn deg og meg her i Norge, likevel er som oss. De viser sin nyrikdom i fjellheimen, men de hyller de tradisjonelle verdiene, det nostalgiske, nasjonale og patriotiske, fotball, tømmerhytter, Bjørn Dæhlie og gutta på tur. De har ikke vinket farvel til de norske verdiene.

- Nye utfordringer for velferdsstaten?

- Det er grenser for hvor mye det offentlige skal produsere av den velferden vi krever. Hovedoppgaven for velferdsstaten blir å sikre tryggheten til middelklassen.

- Hva med den tilsynelatende viljen til å gjøre noe med nyfattigdommen?

- SKAL FORHOLDENE BEDRES for de fattige, må politikerne ta tak i de strukturene som skaper fattigdom, og da må de gjøre noe med boligpolitikken. I dag er situasjonen at vanlige lønnsmottakere i fullt arbeid blir fattige fordi de aldri får råd til å skaffe seg egen bolig.

- Miljøvern, natur og dyreliv, distrikter?

- Spania ønsker tydeligvis å bli Europas gamlehjem. Norge kan ha forutsetninger for å bli Europas naturpark. Rein og vakker natur i kombinasjon med at utkantene gjør seg enda mer eksotiske, kan skape reiselivsprodukter ingen andre kan tilby. I et slikt perspektiv kan frittgående sau bli mindre interessant å satse på enn å legge til rette for ulvesafari.

- Endringer i partienes rolle?

- PARTIENE VIL BESTÅ, men viltrolig i stigende grad bli organisasjoner til støtte for topp-politikerne slik vi blant annet ser utviklingen i USA. På regionalnivå kan vi komme til å oppleve at vi får flere enkeltsakspartier og -organisasjoner. Helhetsperspektivet kommer mer i bakgrunnen. Jeg opplevde selv et interessant og talende eksempel på utviklingen valgdagen da jeg skulle avgi stemme på min lokale skole: Jeg overhørte et ektepar som diskuterte heftig om de skulle stemme SV eller Høyre. For begge ville styrke skolen...