Bondevik og mannsrollene

Statsminister Bondeviks utspill i sommer om at menn bør ta ansvar for likestillingen er gledelig. For oss som arbeider med likestilling mellom kvinner og menn har menns manglende engasjement vært til stort hodebry i lang tid. At Norges ledende mann gjør likestilling til tema er et positivt brudd med en ganske taus tradisjon for mannlige topp-politikere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Det som imidlertid er betenkelig, er det litt naive inntrykk Bondevik gir når han foreskriver hvilken medisin som trengs for at fedre skal jobbe mindre ute og gi mer omsorg hjemme. Særlig gjelder dette Bondeviks vurdering av fedres reelle muligheter til å bruke kontantstøtten. Vi skal se på hvorfor.

Dagens arbeidsmarked er krevende. Dette gjelder ikke bare for dem som vil gjøre karriere, men også for de fleste som ønsker å følge opp og beholde jobben sin (bruskjører, sveiser på mekanisk verksted, kassadame/mann o.l.). I tillegg til kravene som stilles i arbeidslivet vet vi at etableringsfasen for småbarnsfamilien innebærer strevsomme perioder. Etter endt utdanning og påbegynt arbeidskarriere søker de fleste en mer ordnet bosituasjon. Etableringsfasen setter mannen og kvinnen i parforholdet i nye situasjoner og under en annen type press enn tidligere.

I dag deltar de fleste kvinner i yrkeslivet, men fremdeles er det slik at mange kvinner jobber deltid. Småbarnsfedre er en av de gruppene i Norge som jobber mest overtid. I Norge er det slik at hver tredje far med barn under seks år arbeider 45 timer eller mer i uka. Når det yngste barnet er i alderen seks til nitten er det enda flere fedre som jobber 45 timer eller mer i uka: 40 prosent (Kitterød & Roaldsø: Samfunnsspeilet 1- 96). Undersøkelser viser også at mange bedrifter benytter seg av overtid blant sine ansatte i større og større grad (Rogstad 1993: Overtidsarbeid blant lønnstagere ).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer