Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Bondeviks ettermæle

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BUSH OG BONDEVIK: Bondevik ønsker å sminke på ettermælet sitt. I sin selvbiografi prøver han å tegne et bilde av seg selv som en tøffing som talte USA og Bush midt imot under Irak-krigen. Han fremstiller det som om han var imot USAs krig. Sannheten er at det var han som sendte soldater til Irak, under ledelse av nettopp USA. Bondeviks versjon kan ikke stå uimotsagt. Så viktig er ikke Bondeviks ettermæle.Historien er nemlig krystallklar: Norge var det eneste landet i verden som i utgangspunktet var imot krigen, men som likevel deltok med styrker i Irak. Ved å sende noen få soldater med norsk flagg, bidro Norge til å gi USAs krig legitimitet. Dette ga Bush mulighet både til å nevne Norge som alliert i den årlige talen om rikets tilstand i 2004 og i løpet av valgkampen som han dessverre vant samme året. I USA ble Norge regnet som ukritisk støttespiller av Irak-krigen til tross for at over 80 prosent av Norges befolkning var imot USAs krig. Mot befolkingens vilje var vi altså med på en krig som har betydd mer terror, mer nød og farlige skillelinjer i verden. Det er dette som er Bondeviks ettermæle.

JEG KAN SE to grunner til at Bondevik har interesse av å skrive om historien; 1) krigen i Irak har i etterkant vist seg å være en fiasko, en politiker som Bondevik tar dette inn over seg; 2) Bondevik leder nå plutselig et fredssenter, krig på CVen er ingen god markedsføring.

Hele Norges coronakart