CD: Alt er relativt, og det er et viktig premiss å ta med seg når man konkluderer med at «Beware» er noe av det mest musikalsk løsslupne og joviale Will Oldham har gjort noensinne. I bunn og grunn er det en countryplate som er mindre alternativ enn man kanskje skulle tro, med feler og steelgitarer og annet akustisk strengearbeid godt innenfor det tradisjonalistiske. Fra det humpete The Band-groovet og de halv-ekstatiske koringene i åpningslåten «Beware Your Only Friend» via steelgitargrining i «You Can’t Hurt Me Now», Grateful Dead-aktig countryrockpludring og gospeltilløp i «You Don’t Love Me» og en slags Paul Simon-går-bluegrass i «I Am Goodbye», til halvstøle vestkystharmonier og canyon-folk i «Without Work, You Have Nothing» – det er lett tilgjengelig, ikke påtrengende lo-fi og stort sett med et vennligsinnet pophjerte bankende på innsiden. Den Neil Young-kopierende «Tonight’s The Night»-skrifttypen og det skumle hodeskalleaktige bildet i hard svart-hvitt på omslaget indikerer derimot det samme gamle mørket som Oldham har likt å frekventere helt siden Palace-dagene, et karismatisk svart hull av burlesk humor, morderballader og tidvis parodisk skittenrealisme. I denne tosidigheten ligger også kompromissets seier: «Beware» er plata som kan nyfrelse oss som hadde begynt å ta hans låtskrivergeni og konsistente kvalitetsnivå litt for gitt, samtidig som den ikke vil skremme vannet av uforvarende lyttere – i hvert fall ikke umiddelbart. Og Oldham understreker det vi har visst i en ti års tid nå – han er en av vår tids store, store låtskrivere.