Boomerang fra Bergen

Fagbladet Journalisten har i sine to siste utgaver avslørt uholdbare forhold mellom presse og politi i Bergen. Bladet har fortalt om nye episoder som underbygger følelsen av at Bergens Tidende står i for intim kontakt med Bergens-politiet og kanskje det bergenske establishment i det hele tatt, og at avisa fortjener navnet Bergens Polititidende. Dette inntrykket ble skapt under de såkalte boomerang-sakene.

  • Dette er meget ubehagelig for Bergens Tidende og de ansvarlige redaktørene som har ledet avisa de siste årene. Først nå tar redaksjonsledelsen affære. Det nærmer seg en presseetisk skandale for BT og de berørte redaktører og journalister, men det er også ubehagelig for norsk presse for øvrig.
  • Avsløringene av politivolden ved Bergen Politikammer inspirerte bare et fåtall pressefolk til å stille seg kritisk til politiet, påtalemyndigheten og samfunnet for øvrig. Nesten hele pressekorpset refererte utviklingen i saken med en lunken, ukritisk holdning og hadde ingen grunn til å feire den endelige seieren sammen med den utholdende professor Bratholm nylig.
  • Nå har Journalisten fortalt om en kriminalreporter i Bergens Tidende som har opptrådt som tyster overfor politiet i saken mot rådmannen i Bergen. Journalisten har innrømmet dette og gitt en forklaring som tydelig viser at han ikke ser forskjell på en redaktør og en politimann. Han er nå satt til å gjøre annet arbeid, og sjefredaktøren har fått problemer med resten av staben og presseorganisasjonene.
  • Denne saken har ikke vakt særlig interesse i andre medier enn journalistenes eget fagblad. Burde den ha gjort det? Ville eller burde massemediene reagert hvis det hadde vært for eksempel en sosialarbeider med taushetsplikt som hadde tystet til politiet? Har vi her et eklatant eksempel på hvordan pressefolk vegrer seg for å kritisere sine egne?
  • Spørsmålet blir reist på det kommende SKUP-seminar (SKUP - Sammenslutningen for en kritisk og undersøkende presse) i Bodø.

I en lederartikkel i Journalisten heter det at den aktuelle journalisten har arvet sin politisymbiose på samme måte som AUF-guttungene i byretten i Oslo har arvet sin medlemssvindel. Bladet minner om en rekke slektskaps- og andre forhold som beskriver nettverket i byen.

Noen reagerte på politivoldsakene i Bergen. Vi kan regne opp en håndfull pressefolk og et par medieforskere som både tok saken opp og ble politiforfulgt av det iherdig korps i Bergen. Men hva med norsk presse generelt?