DEBATT

Bør bistanden avvikles?

Som hjelp til selvhjelp har langsiktig bistand vært en fiasko, men den er nyttig av mange andre grunner.

I BAKLEKSA: En sammenligning mellom Tanzania og Sør Korea illustrerer hvor grundig Afrika sør for Sahara er havnet i bakleksa. I Tanzania har bruttonasjonalinntekten per innbygger økt fem ganger fra 1970 til 2015. I Sør Korea som startet på omtrent samme inntektsnivå, har gjennomsnittsinntekten økt 98 ganger i samme periode, skriver artikkelforfatteren. På plakaten i bakgrunnen er Tanzanias president John Magufuli i forkant av valget i landet i 2015. Foto: AP Photo / NTB scanpix
I BAKLEKSA: En sammenligning mellom Tanzania og Sør Korea illustrerer hvor grundig Afrika sør for Sahara er havnet i bakleksa. I Tanzania har bruttonasjonalinntekten per innbygger økt fem ganger fra 1970 til 2015. I Sør Korea som startet på omtrent samme inntektsnivå, har gjennomsnittsinntekten økt 98 ganger i samme periode, skriver artikkelforfatteren. På plakaten i bakgrunnen er Tanzanias president John Magufuli i forkant av valget i landet i 2015. Foto: AP Photo / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Tanken bak langsiktig bistand er at rike land skal tilføre fattige utviklingsland kapital og kunnskaper som de mangler, slik at de får utnyttet sine naturressurser og arbeidskraft best mulig.

Bistand skal støtte lands bestrebelser på å gi befolkningen bedre helse og utdanning og gode rammebetingelser for næringsliv og sysselsetting. Etter hvert som folk får bedre inntekter vil skatter og avgifter dekke stadig mer av det offentliges utgifter – og bistanden blir gradvis overflødig.

I virkeligheten er det få, om noen, land i Afrika sør for Sahara, der mye av bistanden havner, hvor det er grunn til å tro at slike positive utviklingsspiraler er i gang. Etter 60 år og milliarder på milliarder av bistandsdollars er det langt mellom land hvor befolkningens behov ivaretas godt. Den økonomiske veksten er, med få unntak, minimal, mens befolkningsveksten er høy. Bistanden synes å gjøre liten forskjell.

Likevel fortsetter vestlige bistandsmyndigheter å insistere på at langsiktig bistand gjør en stor og varig forskjell for folks velferd – også i Afrika sør for Sahara. Historier om forbedringer innen helse og utdanning brukes for det de er verdt: Det er stadig flere som får hiv/aids-behandling, flere vaksineres, færre barn dør og flere jenter får utdanning. Så lenge giverne bidrar med store bistandsmidler skulle det bare mangle.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer