Debatt: Befolkningstall

Bør det lages flere barn når politiet ikke prioriterer å beskytte dem vi har?

Kan statsministeren i et land som ikke evner å ta vare på de barna det har, egentlig etterspørre flere? Sju år etter den tragiske Christoffer-saken, viser en gjennomgang at nesten halvparten av barnemishandlingssaker blir behandlet så tregt at overgriperne får strafferabatt.

Husker du Christoffer-saken? Hva om de hadde varslet tidligere? Ville saken blitt lagt i en skuff, trenert og forsinket? Sannsynligvis, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
Husker du Christoffer-saken? Hva om de hadde varslet tidligere? Ville saken blitt lagt i en skuff, trenert og forsinket? Sannsynligvis, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

En Røde Kors-rapport fra 2017 avslørte at 60.000 barn i Norge var utsatt for grov vold av sine nærmeste det siste året. 60.000 barn, det tilsvarer innbyggertallet i Tromsø og Molde til sammen.

Myriam H. Bjerkli.
Myriam H. Bjerkli. Vis mer

Det er ikke lenge siden NRK kunne fortelle at nesten halvparten av alle saker som gjelder mishandling av barn, blir etterforsket så tregt, at overgriperne får betydelig strafferabatt. Hva er det politiet måtte prioritere foran barna?

De kan være vanskelige å se, vanskelige å oppdage, barn som blir misbrukt. De beskytter sine overgripere, de er redde for å miste alt, hjemmet, søsken, en fungerende omsorgsperson. Ofte tror de det er dem selv det er noe galt med.

De fleste av barna lever seg gjennom helvete, og gror opp til å bli mer eller mindre funksjonelle voksne. Som selv får barn, som de har større sannsynlighet for å videreføre sine egne erfaringer og traumer på. Det er verken barna eller samfunnet tjent med. Hva gjør vi for å hjelpe dem?

Ifølge Barnevoldutvalgets rystende rapport «Svikt og svik» (NOU 2017/12), er det de siste åra hele 60 barnemordere som aldri er blitt tatt. Foreldre eller omsorgspersoner som har drept sine egne barn, mange av de små fikk aldri oppleve ettårsdagen sin.

Dette er ikke statistikk og tørre tall, Det er små pludrende smårollinger med myk hud og total tillit. 60.000 barn. Et barn du er glad i, er kanskje en del av statistikken.

Vi som bor i Vestfold, husker alle Christoffer Kihle Gjerstad. Gutten som gikk rundt med skader og blåmerker, uten at noen tok tak i det. Gutten som ble mishandlet i lang tid, og til slutt slått i hjel. Politiet henla saken. Stefaren som drepte gutten hadde gått fri, hvis det ikke hadde vært for en bestemor som, drevet av sorg og dårlig samvittighet, nektet å la den skyldige gå ustraffet.

I Christoffersaken sto de fram, lærere, bestemødre, naboer. Alle angret på at de ikke « fulgte magefølelsen». På at de ikke varslet politi eller barnevern. De syntes det var ubehagelig. De følte seg ikke sikre.

Men hva om de faktisk hadde varslet? Ville det samme skje som for halvparten av barna i NRKs undersøkelse? Ville saken blitt lagt i en skuff, trenert og forsinket? Sannsynligvis.

For hvor mange liknende saker ligger hos politiet akkurat nå, uten at de blir etterforsket og prioritert? Barn som ikke har noe trygt sted å gå, fordi det som er hjemmet deres, der hvor de skulle kunne ha følt seg tryggest, er der hvor de har det verst. Hvor mange små barn lever i det samme helvete som Christoffer gjorde, akkurat nå, uten at politiet gjør noe for å hjelpe dem?

Er vi klare for flere barn, Erna?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.