SEMINAR: Adgangen til å ta private kopier bør sikres, men samtidig begrenses til medlemmene innenfor den enkelte husstand. Det sa advokat Thomas Rieber-Mohn på et seminar om privatkopiering, opphavsrett og fildeling i Oslo i går. Foto: SCANPIX
SEMINAR: Adgangen til å ta private kopier bør sikres, men samtidig begrenses til medlemmene innenfor den enkelte husstand. Det sa advokat Thomas Rieber-Mohn på et seminar om privatkopiering, opphavsrett og fildeling i Oslo i går. Foto: SCANPIXVis mer

Bør det være ulovlig å kopiere musikk til kjæresten?

Jan Omdahl kommenterer debatten om norsk åndsverkslov.

||| Er man så gammel som undertegnede, har man et forhold til hjemmelagde samlekassetter. En av mine kjæreste eiendeler er en kassett med kjærlighetsanger, møysommelig utvalgt og kopiert fra cd og vinyl til meg av min kone da vi var kjærester tidlig på 1990-tallet.

Hvis dagens opphavsrett skrives om etter råd fra advokat Thomas Rieber-Mohn, kan en slik gave bli ulovlig.

I sin doktorgradsavhandling om privatkopiering, utgitt av Gyldendal i bokform, foreslår Rieber-Mohn at retten til å ta kopier til privat bruk begrenses til den enkelte husstand. Hensikten er blant annet å forhindre lange kopieringskjeder mellom privatpersoner, som kan påvirke salget av de samme kulturproduktene.

Ettersom min bedre halvdel og jeg verken var gift eller bodde under samme tak da Percy Sledge og Patsy Cline ble festet til samme magnetbånd, ville handlingen vært et lovbrudd om retten til privatkopiering var formulert slik i 1991.

Rieber-Mohn presenterte noen av hovedtrekkene i sin avhandling på gårsdagens seminar om opphavsrett, digital privatkopiering og ulovlig fildeling i forlagshuset Gyldendal i Oslo. At mer enn 300 mennesker lyttet andektig til tunge juridiske utlegninger om opphavsrett, viser at disse spørsmålene er viktige for mange.

Rieber-Mohns utgangspunkt er at retten til privat kopiering er sentral, blant annet for samfunnsinteresser som ytringsfrihet og kulturell nyskapning.

Han mener dagens adgang til privat kopiering gjennom åndsverkslovens paragraf 12 bør sikres gjennom ny regulering, men samtidig vil han avgrense den. Avgrensningen mener han altså skal være hjemmets fire vegger.

Dermed vil ikke en 13-årig skolejente lenger kunne gi en venninne en sang via mobiltelefonen. En sønn som har flyttet hjemmfra vil ikke kunne gi sin mor en hjemmebrent cd med utvalgte favoritter til jul. En venn vil ikke kunne låne deg en e-bok.


Vil vi ha det slik? Hvis åndsveksloven utformes og forvaltes å en slik måte at den virker urimelig på store grupper av vanlige forbrukere, kan det være til stor skade for opphavsretten selv. Det påpekte Forbrukerrådets underdirektør Thomas Nortvedt i sitt innlegg på seminaret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

EN AVGRENSING av retten til privat kopiering til den enkelte husstand vil ikke bare stride mot mange borgeres rettsfølelse. Den vil også kollidere med helt grunnleggende delingsmekanismer i samfunnet, sentrale for hvordan kulturelle ytringer og ideer spres, ja, for hvordan det vi kaller kulturen skapes og utvikles.

Her snakker vi vel å merke ikke om ulovlig fideling, men om den kulturelle utvekslingen som skjer én til én mellom mennesker som bryr seg om kultur. Som for eksempel når du låner en bok av en venn, for å ta et eksempel som fort kan bli vanskelig i den digitale sfæren.

Rieber-Mohns modell synes dessuten vanskelig å forvalte i praksis. I en tid da vi alle er digitale nomader, bundet sammen i nettverk som frigjør informasjonen fra tid og sted, er selve husstanden knapt en relevant størrelse. Ta for eksempel et skilsmissebarn som deler tiden mellom to bopæler: Skal foreldrene pålegges å kjøpe to digitale kopier av alle plater, alle bøker, alle filmer, alle dataspill?

Modellen ville dessuten kreve en form for tekniske kontrollmekanismer som fort ville kunne komme i alvorlig konflikt med personvernet.

Rieber-Mohns forslag er da også bare det: Et forslag. Men boka er et nyttig innspill, som bidrar til nødvendige avklaringer på et viktig og komplisert felt. Dilemmaene som virvles opp, viser at det ikke finnes noen enkel vei fram mot en opphavsrett tilpasset digitalalderen.

Det som ble tydelig under gårsdagens seminar, er at den kritiske dimensjonen blir interesseavveiningen mellom kulturindustriens ønske om strikt forvaltning av opphavsretten på den ene siden, og hensynet til forbrukerrettigheter, personvern og borgernes alminnelige rettsfølelse på den andre.