SJELDENT: Politifolk i ordenstjeneste bruker fysisk makt omtrent en gang i måneden, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Håkon Eikesdal
SJELDENT: Politifolk i ordenstjeneste bruker fysisk makt omtrent en gang i måneden, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Håkon EikesdalVis mer

Bør ekte politimenn lese teori?

Noen få studiepoeng i sosiologi og kriminologi bør politifolk både kunne leve med og ha nytte av.

Debattinnlegg

NTB meldte i går at sju av ti politistudenter vil ha mindre undervisning i samfunnsfag. Akademisering av politiutdanningen utfordrer forventningene mange studenter har til utdannelsen. Derfor bør det ikke overraske at mange synes det blir for mye sosiologi og kriminologi, og for lite våpentrening og arrestasjonsteknikk.«Vi har alltid ledd av akademikere, men i dag er de politimenn», sier den tidligere politimannen Johnny Brenna i Kjetil Østlis bok «Politi og røver». Fortsatt er publikums forventninger til politirollen knyttet til maskuline egenskaper som styrke og mot, og ønsket om en både fysisk og mentalt utfordrende jobb er trolig et viktig motiv for mange som søker seg til yrket.

Men de siste 20 åra har politihøyskolen gradvis blitt akademisert. At studentene synes det blir for mye teori er naturligvis ikke i seg selv noe argument for å endre innholdet. Mange sosiologistudenter synes på sin side at statistikk er vanskelig og kjedelig, uten at det bør være noen rettesnor for arbeidet med å videreutvikle faget. Lest både som en advarsel mot tiltakende akademisering, og som uttrykk for forventningene de hadde, er politistudentenes holdninger likevel interessante.Dels kan samfunnsfag befeste kunnskaper og verdier som anses som viktige i moderne politiarbeid. Dette kan redusere risikoen for ukulturer i politiet, som vi kjenner til fra tidligere tider. Dels kan samfunnsfag skape et bredere rekrutteringsgrunnlag. Å nyansere det macho- og actionpreget som lenge var knyttet til politirollen, gjør at flere føler de kan ha noe å bidra med. Undersøkelser tyder på at politifolk i ordenstjeneste bruker fysisk makt omtrent én gang i måneden. Kløkt er viktigere enn muskler, og kvinner like dyktige politibetjenter som menn.

Jeg var en periode sensor i sosiologi ved PHS i Oslo. Det som kjennetegnet lærestoffet, var at det var nært knyttet til politirelevant kunnskap, og så vidt jeg kunne vurdere ble dette også aktivt vektlagt i undervisningen. De fleste studentene kunne da også anlegge et analytisk blikk på politirollen, og de kjente til det berømte Milgram-eksperimentet, som viste hvordan lydighet kunne gjøre et flertall av oss til sadister. Kanskje hadde de internalisert denne kunnskapen, kanskje svarte noen taktisk og politisk korrekt ut fra hvilke forventninger de oppfattet at faglærere og sensorer hadde. Moderne politiutdanning står, ikke ulikt mange andre profesjonsutdanninger, i et spenn mellom teori og praksis. Det er god grunn til å være på vakt mot unødvendig teoretisering. Men noen få studiepoeng i sosiologi og kriminologi bør politifolk både kunne leve med og ha nytte av.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook