Bør forskningen styres av lovverket?

Lovverket hindrer utforskning av det terapeutiske potensialet til rusmidler.

SAMSPILL: «De fleste rusmidler har effekt fordi de fungerer i samspill med systemer som allerede er på plass i hjernen», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Evert-Jan Daniels / AFP / NTB Scanpix
SAMSPILL: «De fleste rusmidler har effekt fordi de fungerer i samspill med systemer som allerede er på plass i hjernen», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: Evert-Jan Daniels / AFP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Rusforskeren David Nutt holdt foredrag hos SIRUS i Oslo 22. mai i år, fire år etter at han mistet jobben som rusrådgiver for det britiske parlamentet. Reaksjonen kom etter at forskeren sto bak en empirisk tabell som sammenliknet skadene fra flere ulike rusmidler. Begrunnelsen var at Nutt, i sin rolle som statlig forsker «ikke kan være imot statens politikk». Avskjedigelsen skapte uro i statlige forskningsmiljøer. Nutt fikk støtte fra faglige miljøer, og opprettet raskt en ny, egen komité for uavhengig rusforskning. Hans kamp mot forskningssensur fortsetter. I et nytt intervju siteres Nutt på at totalforbudet mot cannabis, LSD med mer medfører «den verste vitenskapelige sensur siden den katolske kirke sensurerte arbeidet til Kopernikus og Galilei».

Mange oppfatter rus feilaktig. Nevrologen Dean Burnett har omtalt misforståelsene i The Guardian. Han viser til at det er vanlig å beskrive rusmidler som rent fysiologisk skadelige. Framstillingen skaper et bilde av at det å bruke rusmidler vil være som å helle vann over et elektronisk apparat. Slik kan man oppnå noen nye lyder, lukter og opplevelser, men prosessen vil kunne forårsake uopprettelig skade til systemet. Men bildet stemmer ikke. De fleste rusmidler har effekt fordi de fungerer i samspill med systemer som allerede er på plass i hjernen. For eksempel har opiater som heroin effekt fordi de interagerer med hjernens opiatreseptorer. Menneskehjernen er et resultat av en lang og pågående utviklingsprosess. Underveis har våre kropper benyttet seg av en rekke ulike kjemikalier på måter vi fremdeles jobber med å forstå.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer