Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT

Vil forby demonstrasjoner med «rasistisk budskap»:

Bør kastes i søppelbøtta

Det er oppsiktsvekkende og skremmende at partiene vil forby meningene de ønsker å bekjempe.

LISSEPASNING: Forbud mot rasistiske ytringer kan gjøre de organiserte rasistene til martyrer i kampen for ytringsfrihet. Det er også en lissepasning til innvandringsfiendtlige partier, som umiddelbart vil kaste seg ut i en heltemodig kamp for ytringsfriheten, skriver innsenderen. Bilde fra Den nordiske motstandsbevegelsen som høsten 2018 fikk holde torgmøte i Fredrikstad.
Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix
LISSEPASNING: Forbud mot rasistiske ytringer kan gjøre de organiserte rasistene til martyrer i kampen for ytringsfrihet. Det er også en lissepasning til innvandringsfiendtlige partier, som umiddelbart vil kaste seg ut i en heltemodig kamp for ytringsfriheten, skriver innsenderen. Bilde fra Den nordiske motstandsbevegelsen som høsten 2018 fikk holde torgmøte i Fredrikstad. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix Vis mer
Meninger

EKSTERNT BIDRAG: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.

Magnus E. Marsdal
Magnus E. Marsdal Vis mer

Det er veldig bra at partier fra venstresida i Trondheim tar diskriminering og rasisme på alvor, og fremmer forslag om å erklære byen som antirasistisk sone. De siste ukenes vitnesbyrd fra mange som har kjent fremmedfiendtlige holdninger på kroppen, viser at dette temaet krever oppmerksomhet og strid, ikke bare 17. mai-taler der vi klapper oss selv på hodet for at vi er så snille og tolerante i dette landet.

Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) fikk innvilget søknaden om to torgmøter i Østfold i oktober 2018. Her fra møtet i Fredrikstad.
Foto: Ørn Borgen / NTB Scanpix
Den nordiske motstandsbevegelsen (DNM) fikk innvilget søknaden om to torgmøter i Østfold i oktober 2018. Her fra møtet i Fredrikstad. Foto: Ørn Borgen / NTB Scanpix Vis mer

Likevel er det oppsiktsvekkende og skremmende at de samme partiene vil forby meningene de ønsker å bekjempe.

Mona Berger fra SV og hennes allierte, foreslår dette vedtaket: «Bystyret ber kommunedirektøren gå i dialog med politiet med den hensikt å kunne forby grupper, partier og organisasjoner å benytte kommunal grunn til markeringer med et rasistisk budskap.»

Med andre ord: De politiske myndighetene skal forhåndssensurere ytringer de anser som «rasistiske». De skal sette politiets voldsmakt inn for å undertrykke slike ytringer så de ikke kan forekomme på «kommunal grunn».

Hvorfor er dette ingen god idé?

1. Forslaget innskrenker ytringsfriheten og forsamlingsfriheten, to forutsetninger for demokrati som venstresida og arbeiderbevegelsen har kjempet for i snart 200 år.

2. Forslaget får venstresida til å se ut som hyklere: Krever ytringsfrihet for seg selv, men vil nekte den for andre.

3. Forslaget kan minne litt om den lite ærerike arven til de stalinistiske, ikke-demokratiske kommunistiske partiene som brukte statsmakten til å undertrykke alt de ikke likte og ikke anerkjente andre aktørers likeverdige friheter og rettigheter.

4. Forbud mot rasistiske ytringer kan virke mot sin hensikt: Det gjør de organiserte rasistene til martyrer i kampen for ytringsfrihet (en sak med stor oppslutning) i stedet for ondsinnede og kjipe rasister (en gruppe med lav oppslutning). Det er også en lissepasning til et innvandringsfiendtlig parti som Frp, som umiddelbart vil kaste seg ut i en heltemodig kamp for ytringsfriheten.

BOKSET OPP: Statuen av Winston Churchill i Parliament Square i London har aldri sett sånn ut. Video: AP. Reporter: Madeleine Liereng / Dagbladet TV Vis mer

5. Forbud mot rasistiske ytringer kan fungere som sovepute: I stedet for å argumentere saklig og vinne hjerter og sinn mot rasismen, kan man nøye seg med å si «det er forbudt» og rope på politiet. Da vinner man ingenting i den ideologiske striden.

6. Forslaget innskrenker ytringsfriheten på en prinsippløs måte fordi noen skal gis makt til å bestemme hva som er å regne som «et rasistisk budskap» og dermed forby disse ytringene. Men hva som er, og ikke er, rasistisk vil alltid være omstridt og bør derfor være gjenstand for fri meningsbrytning.

7. Å uthule ytringsfriheten kan slå tilbake på venstresida selv. Globalt er det først og fremst våre organisasjoner som rammes av forbud, forfølgelse og sensur. Hvis venstresida ikke har et prinsipielt forsvar for ytringsfriheten – også for de ytringene vi er dødsens uenige i – hvordan skal vi da kjempe for prinsippet med troverdighet den dagen det er vår egen ytringsfrihet som står på spill?

Svaret på disse argumentene kan være at det ikke er politiske meningsytringer man ønsker å forby, men den typen rasisme som faktisk er forbudt etter den såkalte rasismeparagrafen i Lov om straff.

Denne paragrafen gir bot eller inntil tre års fengsel for den som «offentlig setter fram en diskriminerende eller hatefull ytring», noe som utdypes slik:

«Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres • a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, • b) religion eller livssyn, • c) homofile orientering, eller • d) nedsatte funksjonsevne.»

Dette handler om mer enn politiske ytringer. Det handler om til dels voldelige, rasistiske miljøer og organisasjoner som kan gjøre byens gater utrygge for andre grupper ved å spre frykt. Slike organisasjoner undertrykker, i praksis, andre grupper og individers ytringsfrihet, og dette må samfunnet kunne verne seg mot. Dette mener også jeg.

Historien til nazistene og fascistene i Tyskland og Italia viser at det kan få alvorlige konsekvenser å la slike krefter dominere i gatene, uansett om begrunnelsen for å la dem holde på er «ytringsfrihet» eller feighet, eller at man rett og slett undervurderer dem.

Så når vi allerede har en paragraf mot slike ytringer i straffeloven, hva er problemet med å vedta i Trondheim bystyre at den heretter skal håndheves «kommunal grunn»?

1) Forslaget handler om forhåndssensur, ikke om å straffe ulovlige handlinger eller ytringer som er begått eller framsatt. Som kjent finnes den såkalte rasismeparagrafen allerede. Når det framsettes et særskilt vedtak, må det være fordi man ønsker noe mer enn det som allerede følger av loven, nemlig å forhåndssensurere ytringer som ikke har funnet sted.

2) Forslaget blir desto mer håpløst ved å se bort fra at selve grunnlaget for forbudet man foreslår – nemlig en definisjon av hva som er å regne som en hatefull ytring som fremmer forfølgelse og ringeakt etc. – ofte vil være stridens kjerne hvis rettsvesenet må behandle saker etter den såkalte rasismeparagrafen. Denne striden avskjæres fullstendig ved politisk styrt forhåndssensur av innbyggernes ytringer.

3) Den såkalte rasismeparagrafen er i utgangspunktet problematisk, fordi den kan innskrenke ytringsfriheten som er vernet av Grunnloven. Den kan likevel forsvares ut fra samfunnets behov for å beskytte seg mot organisert og voldelig fremmedfiendtlighet som undertrykker andre gruppers reelle ytringsfrihet. Men i og med at paragrafen er problematisk, bør det ikke være venstresidas kampsak å håndheve den så hardhendt som over hodet mulig. Og i alle fall ikke med politisk styrt forhåndssensur av innbyggernes ytringer.

Jeg støtter 100 prosent initiativet for å sette kampen mot rasisme og diskriminering på dagsordenen i Trondheim, og håper partier i flere kommuner følger etter. Men jeg håper forslaget om ytringsforbud møter så mye motstand – også fra venstresida – at det legges i skrivebordsskuffa, eller, aller helst: kastes i søppelbøtta.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!