Debatt: Frie nettplattformer

Bør muslimsk innvandring problematiseres?

De fleste synes nå å erkjenne at massemediene og politikerne har hatt berøringsangst overfor innvandring og islam.

UTFORDRING: I innlegget til Alghasi finnes ikke et eneste argument for at den raskt økende muslimske befolkningen i Norge og Europa for øvrig ikke skulle være en utfordring, skriver Helge Lurås, redaktør i Resett. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
UTFORDRING: I innlegget til Alghasi finnes ikke et eneste argument for at den raskt økende muslimske befolkningen i Norge og Europa for øvrig ikke skulle være en utfordring, skriver Helge Lurås, redaktør i Resett. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB ScanpixVis mer
Meninger

I et innlegg skriver Sharam Alghasi med henvisning til Resett at han synes «utviklingen er farlig». Sitat: «For det første brukes, eller misbrukes til stadighet, informasjon på nettplattformene til å underbygge ideen om at masseinnvandring, særlig fra muslimske land, truer med å tilintetgjøre vårt gode liv. Og for det andre får vi til stadighet servert at det er skjulte hender som forhindrer at det norske samfunnet skal få vite hva som egentlig foregår.»

I innlegget til Alghasi finnes ikke et eneste argument for at den raskt økende muslimske befolkningen i Norge og Europa for øvrig ikke skulle være en utfordring. Man må anta at han synes selve problematiseringen er uønsket. Dette er da også typisk for den manglende fremsynthet som masseinnvandringen har blitt introdusert politisk.

De fleste synes nå å erkjenne at massemediene og politikerne har hatt berøringsangst overfor innvandring og islam. Dekningen har da også blitt bedre i de etablerte mediene. Men en av årsakene til det er nok også konkurransen fra nye medier som Resett. Hvis ikke Dagbladet og andre dekker det, forsvinner lesere over til oss. Folk ser hva som skjer med deres egne nærmiljøer og hvordan særlig islam som ideologi og identitetsskaper fører til særkrav og parallellsamfunn.

Resett dekker langt mer enn innvandring og islam. Vi har også en rekke innlegg som ser kritisk på den ensidige dekning av klimasaken. Og vi skiller oss også ut når det gjelder måten vi dekker amerikansk politikk og vurderingen av Trumps presidentskap. På den hjemlige fronten har vi også markert oss med en raus forståelse av ytringsfriheten er kritisk til de nye hatytringslovene, og opprettholder kommentarfelt under alle våre artikler.

Vi verdsetter kritikk, men håper Alghasi kan bli litt mer konkret på hva det er vi tar feil om når det gjelder utfordringene vi påpeker med masseinnvandring, og hvordan vi skal håndtere de totalitære aspektene ved islam i dets møte med liberale vestlige samfunn. Vi håper også at Dagbladet begynner å lenke til de sakene i Resett som deres spaltister refererer til, slik at folk kan vurdere selv om artikkelforfatteren gjengir oss korrekt. I Alghasis tilfelle var tolkningene tendensiøse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.