DEBATT

Debatt: Frie nettplattformer

Bør muslimsk innvandring problematiseres?

De fleste synes nå å erkjenne at massemediene og politikerne har hatt berøringsangst overfor innvandring og islam.

UTFORDRING: I innlegget til Alghasi finnes ikke et eneste argument for at den raskt økende muslimske befolkningen i Norge og Europa for øvrig ikke skulle være en utfordring, skriver Helge Lurås, redaktør i Resett. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix
UTFORDRING: I innlegget til Alghasi finnes ikke et eneste argument for at den raskt økende muslimske befolkningen i Norge og Europa for øvrig ikke skulle være en utfordring, skriver Helge Lurås, redaktør i Resett. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I et innlegg skriver Sharam Alghasi med henvisning til Resett at han synes «utviklingen er farlig». Sitat: «For det første brukes, eller misbrukes til stadighet, informasjon på nettplattformene til å underbygge ideen om at masseinnvandring, særlig fra muslimske land, truer med å tilintetgjøre vårt gode liv. Og for det andre får vi til stadighet servert at det er skjulte hender som forhindrer at det norske samfunnet skal få vite hva som egentlig foregår.»

I innlegget til Alghasi finnes ikke et eneste argument for at den raskt økende muslimske befolkningen i Norge og Europa for øvrig ikke skulle være en utfordring. Man må anta at han synes selve problematiseringen er uønsket. Dette er da også typisk for den manglende fremsynthet som masseinnvandringen har blitt introdusert politisk.

De fleste synes nå å erkjenne at massemediene og politikerne har hatt berøringsangst overfor innvandring og islam. Dekningen har da også blitt bedre i de etablerte mediene. Men en av årsakene til det er nok også konkurransen fra nye medier som Resett. Hvis ikke Dagbladet og andre dekker det, forsvinner lesere over til oss. Folk ser hva som skjer med deres egne nærmiljøer og hvordan særlig islam som ideologi og identitetsskaper fører til særkrav og parallellsamfunn.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer