RADIO: Få radioprogrammer har hatt tilsvarende stramt grep om sin — mange vil mene snevre — målgruppe som «Hallo i uken» under Are Kalvø, Espen Beranek Holm og Else Michelets ledelse.
Fansen var så lojale og så familiære med gjennomgangsfigurene, temaene og hele tonen i programmet, at gamle «Hallo i uken» i liten grad opplevde krav til fornyelse eller ble beskyldt for nevneverdig slitasje eller formsvikt. De fortjente det av og til, men beholdt grepet fordi de var verdensmestere i sitt egetdefinerte satirefag.
Om den samme målgruppa vil bli tilfredsstilt av dagens nypremiere med den for så vidt beslektede, men også mer famlende og karismaløse nye «P3 Morgen-møter-Jon Stewart»-profilen, er tvilsomt. I hvert fall nå i starten.
Det handler nok like mye om vane som selve innholdet, som med sitt sketsjbaserte, ukerevypregede utgangspunkt langt på vei plukket de samme sakene (Kongo-nordmennene, NRKs salg av rettighetene til fotball-VM og ikke minst valgkampen) man kan anta at Kalvø & Co ville gått for.
Da blir det først og fremst et smaksspørsmål om satirens form, skarphet og typegalleri. Her har den nye gjengen med Jørgen Strickert i spissen en del å gå på, selv når vi trekker fra for debutantpress og -nerver.
Det er kanskje noe med den lune, litt for pludrete og punchlinefamlende «P3 Morgen»-tonen — som Strickert tidligere har vært med på å forme — som blir for konturløs, utflytende og lett pubertal i «Hallo i uken»-formatet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Satire krever en råskap som man normalt skulle tro unge P3-avlede programledere besitter (Sagen-brødrene i «Radioresepsjonen» er dagens fremste eksponenter), men som det var få spor av.
Selvsagt skal Strickert & co få tid på seg til å sette konseptet sitt, forkaste dårlige ideer, videreforedle de gode og dyrke fram nye, folkekjære karakterer. De må i tillegg riste av seg hangen til metasatire — satire om satire må være veldig presis for å være morsom.
Men aller viktigst: humrefaktoren og gapskrattfrekvensen må opp. Vi må for all del slippe å kjede oss gjennom ukas mest etterlengtede latterstund.
Det blir for slapt om man stoler på at den politiske virkeligheten og nyhetsbildet i seg selv er så absurd/rart/morsomt at det holder å referere det med tullestemmer og ironisk nyhetsopplesermine. Det er kanskje nok for morgentrøtte noen-og-tjueåringer i ungdomskanalen, men ikke for paradeslot'en klokka 15.03 på P2.
Lykke til videre.
Hør hele premieresendingen på nettradioen til NRK P2.
