Bør sees, ikke leses

HELE VERDEN er en scene, skrev Shakespeare, og omtrent slik må Svenska Akademien ha sett det, da de utropte dramatikeren Harold Pinter til vinner av Nobels litteraturpris. I fjor ga de prisen til Elfriede Jelinek, som også skrev en rekke skuespill. I 1997 gikk den til Dario Fo, og man kan si at akademiet nå har gjort bot for den tildelingen, som mange opplevde som en fornærmelse, så lenge Pinter stadig levde.At Harold Pinter ikke skriver stykker som skal, eller bør leses, er kanskje det mest kontroversielle ved denne tildelingen. Harold Pinter er en praktisk teatermann - skuespiller, instruktør, dramatiker, filmmanusforfatter. Han har lite mellom to permer å gjøre. Gleden ved å lese Pinter ligger i forestillingen om hvordan dette kan forløses på en scene.

HAROLD PINTER ER en briljant dramatiker som har lagt premissene for utviklingen av det europeiske dramaet helt siden 60-tallet. Men hans viktigste stykker ble også skrevet på den tida. Tildelingen blir dermed en ren tilbakeskuende hyllest. Pinter skrev sitt siste stykke for fem år siden, og har sagt at det ikke blir flere. Akademiet gir i år fra seg muligheten til å løfte fram et forfatterskap i utvikling. Det har vært spekulert i om forhåndsfavoritten, tyrkiske Orhan Pamuk, var for politisk kontroversiell med sin kritikk av hjemlandets behandling av kurderne. Pinter har på sin side engasjert seg sterkt mot NATOs bombing av både Irak og av Serbia, og kaller det statlig terrorisme.

MENS MANNEN BLIR stadig mer politisk, er stykkene fortsatt intenst personlige og fokusert på enkeltmennesker. Det typiske Pinter-stykket har få roller og mange pauser. De skaper spenning mellom karakterene. «Jeg ser en sofa, der sitter en kvinne, en mann kommer inn, så er handlingen i gang», sa Pinter en gang som forklaring på hvordan han tenker. Til tross for at stykkene er stramme, nærmest koreograferte, opplever mange skuespillere at teksten gir stor frihet til egen tolkning. Noen ganger er selve konstruksjonen handlingsdrivende. Som i det utsøkte «Bedrag», der to tidligere elskere møtes etter at et langt forhold er over - og historien deres fortelles baklengs gjennom ni scener, helt til det første, intense møtet.

VED SIN 75-ÅRS dag tidligere i høst var Pinter en gjennomhyllet mann, med et vell av priser å se tilbake på. Anerkjente skribenter skrev beundrende artikler om nervøse møter med mesteren på en premiere. Svenska Akademien har gjort et godt valg. Men på ingen måte et dristig valg.