Bør være en krigsforbrytelse

Til tross for en nesten verdensomspennende fordømmelse av bruken av barnesoldater, har verdenssamfunnet så langt ikke klart å bli enige om et absolutt forbud mot rekruttering og bruk av barn under 18 år i væpnede styrker. Det er derfor positivt at Justisdepartementet ønsker å kriminalisere all slik bruk i Norge, i et nytt kapittel i straffloven.

Norske barn teller i disse dager ned til slutten på 10 års skolegang. For tusenvis av barn er skolegang en fjern drøm. Deres hverdag er isteden fylt med krig og vold – mange av dem bærer selv våpen. Ifølge tall fra FN er det i dag mer enn 300000 barn involvert i væpnede styrker.

Det tradisjonelle begrepet barnesoldater dekker mange grupper av barn med ulike roller. Ofte brukes barn til å slåss som soldater mot fienden. Men barn utnyttes også i væpnede styrker som kokker, bærere, spioner og sexslaver. Det er viktig å presisere at alle barn har behov for og krav på beskyttelse, uansett roller og uansett om de har deltatt direkte eller indirekte i væpnet konflikt.

Rekruttering av barn handler aldri om frivillighet. Det store flertall av barna blir utsatt for vold, tvang eller tortur for å bli lydige redskaper for krigsherrer. Noen opprørsgrupper overfaller landsbyer og kidnapper barn. For en del barn er livet som barnesoldat den eneste mulighet til å få mat. Barnesoldatene kommer ofte fra fattige familier i krigsherjete områder og rømmer fra arbeidsløshet, mangel på utdanningsmuligheter og i noen tilfeller misbruk og vold i hjemmet. Mange av barna har fått sine nærmeste drept i krigen, og enkelte kan ha hevn som motiv.

Barn brukes både av nasjonale hærer og opprørsgrupper. Det er imidlertid de ikke-statlige gruppene som står for hovedrekrutteringen av barnesoldater. Mange av disse grupperingene har under økende internasjonalt press erklært at de vil slutte å bruke barnesoldater. Til tross for disse erklæringene fortsetter likevel mange med aktiv rekruttering og bruk av barn under 18 år. De siste ti åra har enkelte regioner vist en urovekkende stigning i antallet kidnappinger av barn og unge for bruk i væpnede styrker. Det nordlige Uganda og den østlige delen av Den demokratiske republikken Kongo er grove eksempler på en kynisk utnyttelse av barn i krig. De krigførende partene har brukt barn ned til 11 år. Burma er det landet med flest barnesoldater i verden. Tusenvis av barn mellom 12 og 18 år kjemper for den nasjonale armeen, samt et titall væpnede grupperinger. I den mer enn førti år lange konflikten i Colombia har barn hele tida vært brukt som soldater. I dag regner man med at det er omtrent 14 000 barn involvert på ulike sider i denne striden.

For mange væpnede grupper er det et problem å skaffe nok voksne soldater. Dessuten ses barn på som gode emner. De er lette å manipulere, enkle å «oppdra» og er mer tilbøyelige til å knytte seg raskt og sterkt til sin leder. De er ikke ferdig utviklet som moralske individer og har færre motforestillinger enn voksne. Samtidig er de lettere å true og skremme til å begå grusomme handlinger som voksne selv vegrer seg for å utføre og som er klare brudd på både de grunnleggende menneskerettighetene og krigens folkerett. Barn som er avhengige av livet i sine væpnede grupper sendes ut på «umulige» oppdrag under tvang og gjøres i noen tilfeller fryktløse ved hjelp av narkotiske stoffer.

Vi har i dag et omfattende internasjonalt regelverk med konvensjoner og retningslinjer for beskyttelse av barn i krig. FNs sikkerhetsråd har i fem resolusjoner fordømt bruken av barnesoldater. Til tross for denne verdensomspennende fordømmelsen fortsetter likevel rekrutteringen. Til nå har kun to krigsherrer fra krigene i Kongo og Sierra Leone blitt stilt til ansvar og dømt for bruk av barnesoldater, den ene ble dømt i 2006 gjennom den internasjonale straffedomstolen. Beskjeden til alle verdens krigsherrer blir med andre ord at bruk av barnesoldater er akseptabelt og at ingen blir stilt til ansvar. Det er derfor på høy tid at alle resolusjoner blir iverksatt, og at handling bak ordene tvinges fram. Erkebiskop Desmond Tutu har uttalt at «vi må ikke lukke øynene for at barnesoldater både er ofre og overgripere. Noen ganger er de utøvere av de mest barbariske handlinger. Men uansett hvilke handlinger barnet er skyldig i, ligger hovedansvaret hos oss voksne. Det finnes ganske enkelt ingen unnskyldning eller akseptabel grunn til å putte våpen i hendene på et barn!».

Justisdepartementets forslag om å kriminalisere bruken av personer under 18 år i væpnede styrker er et viktig bidrag i kampen mot bruk av barnesoldater. Til tross for de internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom ratifiseringen av tilleggsprotokollen til FNs barnekonvensjon om barns rettigheter i væpnet konflikt, har Norge fram til nå ikke hatt en straffebestemmelse som forbyr all bruk av barn under 18 år i væpnede styrker. De nye straffebestemmelse som er foreslått av Justisdepartementet er derfor nødvendig for å gjennomføre disse forpliktelsene. Med disse straffebestemmelse gir Norge også et viktig internasjonalt signal om at bruk av barn under 18 år i væpnede styrker er en alvorlig forbrytelse som bør straffeforfølges som en krigsforbrytelse. Et sterkt internasjonalt press for å ansvarliggjøre de som benytter barn i krig er det eneste virkemiddel som kan få slutt på den grusomme praksisen med bruk av barnesoldater. Vi støtter derfor norske myndigheters forslag helhjertet. Det er viktig at Norge går foran som et godt eksempel på verdensbasis. Det er på tide at voksne tar det ansvaret de har for å putte våpen i barns hender, og at våre lover reflekter dette ved å gjøre all rekruttering av barn under 18 år til en krigsforbrytelse.

Beskjeden til alle verdens krigsherrer blir med andre ord at bruk av barnesoldater er akseptabelt og at ingen blir stilt til ansvar.