Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Bør vi bekymre oss?

EN TREDJEDEL

av verdens befolkning er smittet av tuberkulose, 40 millioner lever med hiv/aids. Burde vi bekymre oss over noen tilfeller av fugleinfluensa hos mennesker i Asia?

Fugler har mange influensa A-undertyper som vi ikke har immunitet mot. Varianter av fugleinfluensa med ekstrem høy dødelighet oppstår noen ganger hos fjærkre. Slike virus kan smitte mennesker.

Influensavirus hos mennesker forandrer seg stadig. Varianter av de to kjente influensa A undertypene H3 og/eller H1 besøker oss hver vinter, men små forandringer i viruset gjør at tidligere ervervet immunitet raskt foreldes. Derfor er store deler av befolkningen mottagelige for influensa hver eneste sesong. Man frykter særlig den økte dødelighet blant eldre og pasienter med kroniske lidelser i luftveier og i hjerte-/kar systemet. Sporadiske tilfeller og utbrudd av influensa har vi hver eneste sesong, mens større epidemier har vi i gjennomsnitt hvert 2-3 år.

NÅR EN HELT NY

influensa A-undertype av virus smitter mennesker, er det fare for global spredning i løpet av noen måneder med svært høy sykelighet og dødelighet. Slike pandemier er sjeldne og kan ikke varsles, like lite som ordinære vinterepidemier kan varsles. Asia-syken fra 1957 og Hong Kong syken fra 1968 var slike pandemier. Den verste var Spanskesyken fra 1918 som tok 40 millioner liv i løpet av et par års tid, mange var friske unge mennesker.

Vanligvis smittes vi ikke av fugleinfluensa. Men svin er mottakelig for influensa både fra fugl og mennesker. En dobbeltinfisert gris kan gi opphav til et blandings-virus som kan smitte mellom mennesker. Slik antar man at Asia-syken oppsto i 1957 og Hong Kong syken i 1968. Før trodde man at grisen som mellomvert var nødvendig for at fuglevirus kunne infisere oss, men episoden i Hong Kong i 1997 ble en vekker. Da døde seks av i alt 18 personer som ble smittet med H5-undertypen fra syke fugler. Dette gjentar seg nå, i Thailand og Vietnam er nå 43 mennesker smittet med H5 viruset, 31 med dødelig utgang. For å hindre spredning har nærmere 100 millioner fjærkre blitt slaktet. Ennå er det ikke vist smitte mellom mennesker, men virusmutasjoner kan forandre dette. Det er også fare for at smittsomt blandingsvirus kan oppstå i mennesker som er dobbeltinfisert med fugleinfluensa og vanlig influensa.

DAGENS

influensavaksine består av drept virus, og virus-sammensetningen endres årlig for å holde tritt med virusforandringene ute i felten. Dersom epidemisk virus skulle avvike noe fra vaksinevirus, vil effekten bli noe mindre. Skulle et fuglevirus spre seg, kan man ikke vente noen beskyttelse av en vaksine laget i påvente av en «ordinær» vintersesong. Produksjonstiden for vaksinen er 8-9 måneder. Det er en komplisert prosess fulgt av kliniske utprøvninger og en krevende lisensieringsprosess som gjentas hvert år. Oppstår et pandemisk virus, får man svært dårlig tid, den lange produksjonstiden blir uakseptabel. En begrensende faktor er også tilgang på befruktede hønseegg som vaksinen lages i, oppskalering kan ikke gjøres i en håndvending.

Kyllingvirusepisoden i Hong Kong i 1997 alarmerte verdens helsemyndigheter. Kriseplaner ble formulert, men mange vitenskapelig-tekniske problemer og juridiske knuter hindrer en rask produksjon av en effektiv vaksine i tilstrekkelige kvanta. Skulle den neste pandemien bli like alvorlig som den i 1918, ville konsekvensene bli katastrofale, selv med et moderne helsevesen. Skulle dødeligheten bli høyere enn i 1918 - de siste tilfellene av fugleinfluensa i Asia er illevarslende - kan vi knapt forestille oss konsekvensene. Effektiv ny vaksine vil antakelig ikke finnes eller bli mangelvare, og influensa-medikamenter vil bli en ytterst knapp ressurs. De få produsentlandene vil også fristes til å rekvirere sine begrensede kvanta til egen befolkning.

VERDENS HELSEORGANISASJON

uttrykte i mai i år sin bekymring overfor Verdens Helseforsamling (EB114/6). Vi står overfor en global trussel, og tid for handling er inne. Denne sensommeren har situasjonen i Asia gått fra vondt til verre. Det kommer meldinger om nye dødsfall, og sporadisk påstås det at viruset smitter mellom mennesker. I så fall kan det bli ytterst vanskelig å stoppe videre spredning. Jo lengre situasjonen med infisert fjærkre fortsetter, jo større blir risikoen for at viruset forandrer seg til det verre. Vi må kanskje leve med en permanent trussel.

Risikoen kan reduseres. Det bør etableres et internasjonalt økonomisk redningsfond som raskt kan kompensere tapet for de fattige eierne av bakgårdsflokkene i de utsatte asiatiske landene, dersom nedslakting beordres. Med livsgrunnlaget truet er fristelsen stor til å avhende de smitteførende fuglene til lokale markedsplasser. Fabrikkproduksjon av fjærkre er en nasjonal industri nesten like viktig som oljen er for oss. Nedslaktning av bestandene i enorme fabrikkanlegg vil friste til illegal eksport, noe vi allerede har sett.

Man kan også gi ordinær influensavaksine til de personene som har yrkeskontakt med levende fugler i de utsatte landene. En nesten umulig oppgave, men det bør prøves. Begrunnelsen er at sjansen for at en person blir dobbeltsmittet både med vanlig influensa og fugleinfluensa blir redusert slik at et blandingsvirus ikke så lett kan oppstå.

RAMMER PANDEMIEN

oss i morgen, er vi ille ute. Effektiv krisehåndtering krever bl.a. tilgang på vaksine. Mye forskning og utviklingsarbeid gjenstår. Vi må finne metoder for rask oppskalering av produksjonen, vi må forenkle lisensieringsrutiner, og vi må løse patentfloker som er knyttet til genetiske metoder for klargjøring og svekking av viruset. Det siste er viktig slik at de som produserer vaksinen, ikke utsettes for fare. Vi må få robuste internasjonale avtaler som sikrer at land (som Norge) uten egen vaksine-produksjon, ikke blir utelatt. Det må lages mindre prøvekvanta av vaksine mot potensielle fugleviruskandidater til klinisk utprøving, slik at vi lærer mer om immunsvaret mot helt nye influensavirus. Vi slåss mot et bevegelig mål, da ingen vet hvordan det pandemiske viruset vil se ut, for eksempel er H5 viruset fra 1997 og 2004 ikke helt like. Vi kan bare glemme å forhåndslagre hundrevis av millioner vaksine-doser med relativ kort holdbarhetstid mot flere kandidatvirus som eventuelt aldri materialiserer seg. Hvem skulle betale for det?

EU støtter noen få utprøvingsprosjekter, og det annonseres nye ambisiøse programmer. I mellomtiden bør bruken av ordinær influensavaksine økes. Verdens Helseforsamling setter høye måltall for vaksinasjonsdekning av risikogruppene. Også vaksinasjon av ellers friske arbeidsføre personer er fornuftig. Man reduserer egen risiko for sykdom og beskytter indirekte sine omgivelser. En årlig høy vaksinasjons-dekning vil gjøre vårt helsevesen lettere i stand til å takle et massevaksinasjons-scenario, om vi skulle være så heldige å få tak i vaksine når krisen kommer. Fugleinfluensaen i Asia burde bekymre oss.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media