SENSUR ELLER IKKE SENSUR: Bildet er hentet fra 2010 da demonstranter var samlet i Oslo sentrum i protest mot Muhammed-tegningen som ble trykket i Dagbladet. FOTO: NTB SCANPIX
SENSUR ELLER IKKE SENSUR: Bildet er hentet fra 2010 da demonstranter var samlet i Oslo sentrum i protest mot Muhammed-tegningen som ble trykket i Dagbladet. FOTO: NTB SCANPIXVis mer

Bør vi gjeninnføre forhåndssensur?

Stortingets medlemmer bør ikke svekke sensurforbudet uten å forklare hvorfor dette bør skje, skriver professor i rettsvitenskap, Eivind Smith.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Den mest intense grunnlovsfeiringen er omsider bak oss. Gjennom 200 år har teksten vært endret mer enn 300 ganger. Kanskje kan vi si at det beste i det vi fikk, er utviklet videre - fra et prinsipp om folkesuverenitet med beskjedne praktiske implikasjoner, til det rettslige grunnlaget for et verdens mest åpne demokratier. Torner som stiklingen var utstyrt med - så som jødeforbudet og reglene om en statsreligion - er for lengst skåret av. Noen døde kvister er fjernet.

Et av de radikale punktene i 1814-grunnloven som har overlevd iveren etter å modernisere, er forbudet mot forhåndssensur. På dette området hadde grunnlovsfedrene erfaringene fra eneveldet friskt i minne. Erfaringene under den tyske okkupasjonen gjorde ikke forbudet mindre aktuelt.

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • *Abonnementet fornyes automatisk til ordinær pris: Uke kr 45,- Måned kr 79,- Kvartal kr 199,- År kr 729.
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.
  • Abonnementet har ingen bindingstid. Du kan si det opp når som helst.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn