SJEKKE TRØKKET: - Til deg som ønsker en test og ikke har gjort det før: Be om å bli testet!, skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB Scanpix
SJEKKE TRØKKET: - Til deg som ønsker en test og ikke har gjort det før: Be om å bli testet!, skriver artikkelforfatterne. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: helsesjekk

Bør vi synse eller måle?

Ingen skal være redde for å be om å bli testet.

Meninger

I et innlegg 31. mars mener Roksund at vi er virkelighetsfjerne når det kommer til helsekontroller. Vi mener derimot det er oppsiktsvekkende at en fastlege unyansert oppfordrer til ikke å sjekke kolesterol, blodtrykk eller blodsukker.

Vi er helt enige med Roksund at det ikke er nødvendig stadig å sjekke seg dersom første test er bra. Han har også rett i at personer med etablerte helseproblemer følges godt opp. Det er denne gode oppfølgingen som gjør at den første målingen av risikofaktorer kan føre til et livsviktig veiskille; prøvesvar, og ikke synsing, vil avgjøre om du trenger oppfølging eller ei. Forebyggende arbeid handler om å gjøre noe med friske. Om du velger å gjøre noe med de høye verdiene eller ikke, er et personlig valg. Det som er trist er når man stadig opplever historier der den som er blitt syk aldri har fått anledning til å ta et informert valg. De har hatt høye verdier uten å vite om det. Har Roksund hatt en ung infarktpasient som intetanende hadde høyt kolesterol, blodtrykk eller blodsukker? Det tror vi, for det er ikke sjeldent.

Vi er også enige med Roksund i at så mange som 100-200.000 personer har type-2 diabetes uten å vite om det. Vi vet at det høye blodsukkeret over tid kan gi skade i viktige organer. Det må derfor være en prioritert oppgave for fastleger å finne de som er i faresonen slik at skaden kan forebygges.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Roksund mener vi oppgir feil tall når det gjelder arvelig hyperkolesterolemi. Det gjør vi naturligvis ikke. I figur 1 i artikkelen Roksund refererer til fremgår det at < 1% av de med familiær hyperkolesterolemi er diagnostisert i de aller fleste land. Vi har gjort en god jobb i Norge, men de 43 % diagnostiserte som Roksund referer til er basert på en genfrekvens på 1:500. Hvis han hadde lest artikkelen nøye ville han sett at den reelle hyppigheten av genfeilen er nærmere 1:200 noe som innebærer at tallet 43 % faller til kun 17 %. Vi jobber intenst med å unngå tidlig sykdom hos disse, noe som har gitt positive resultater de siste årene. Vi anbefaler Roksund og andre interesserte om å sjekke hjemmesiden til Nasjonal kompetansetjeneste for familiær hyperkolesterolemi. Her kan du se viktigheten av å oppdage arvelig høyt kolesterolnivå tidlig.

Avslutningsvis synes det som om Roksund er uenig med de offisielle norske retningslinjene fra Helsedirektoratet (2009). I avsnittet ”Når bør det tilbys kartlegging av risiko for hjerte- og karsykdom?” (s37) er det listet opp fire kulepunkter. I første kulepunkt står det: ”Når en person ber om en vurdering av sin risiko eller av en enkelt risikofaktor”. Til deg som ønsker en test og ikke har gjort det før: Be om å bli testet!

Lik Dagbladet Meninger på Facebook