Borat og de ukjente andre

Kasakhstan opplever en kraftig økonomisk vekst og en voldsom oljeboom. Dette kommer noe dårlig fram i kinosuksessen «Borat».

FILMEN HAR FÅTT spekulasjonene til å svirre om Kasakhstan. Drikker de gjæret hesteurin? Vil kasakhiske myndigheter saksøke den britiske komikeren Sacha Baron Cohen? Kanskje all PR, også av den misvisende sorten, er god PR, men hva mener kasakherne selv om filmen? Og råder virkelig vanviddet i Kasakhstan?

De verdensvante og nyrike ungdommene i Almaty, Kasakhstans største by, skjønner ironien og ler av Borat-stuntene. Eldre og fattigere Kasakhstanere, med en virkelighetsforstålese preget på den ene siden av Sovjetunionens gamle propaganda og på den andre siden av vestens nye såpeoperaer, oppfatter ikke de kulturelle kodene Baron Cohen spiller på og reagerer med sinne.

Verken unge eller gamle kasakher ville ha drømt om å identifisere seg med Borat - og begge aldersgruppene deler nok reaksjonen til den liberale og sofistikerte kasakhiske ambassadøren i London, Erlan Idrisov: det er Vestens uvitenhet og ignoranse som gjør karakteren Borat mulig.

BLOGGER OG kinoanmeldelser verden over er fulle av diskusjoner om hvorvidt Borat er krenkende og hvordan Baron Cohens egentlige skyteskive er politiske og kulturelle fenomener i Vesten. Dette er en spennende debatt som setter makt, diskurs og vestlig arroganse i fokus. Likeledes, den vesteuropeiske understømmen som Baron Cohen har latt seg inspirere av, nemlig stereotypen om det harry, brutale, og svetteluktende Øst-Europa - har antakeligvis godt av å løftes fram i lyset, selv om Baron Cohen er langt fra den første komikeren som har gjort denne type harselering, jmf for eksempel den fiktive reiseguiden «Molvania - a Country Untouched by Modern Dentistry» i bokserien «Jetlag Travel Guides».

BORAT UNDERSTREKER stolt at kasakhere drikker gjæret hesteurin. Kasakhere er et gammelt nomadefolk - og en viktig tradisjonell drikk er gjæret hestemelk kalt Kumis. Den smaker litt som kulturmelk og har både kullsyre og små mengder alkohol, men selv om den kan gi assosiasjoner til hesteurin, er altså Borats påstander om dette en sterk fortegnelse av den kasakhiske virkeligheten.

Dagens Kasakhstan er nesten like stort som Vest-Europa og var tidligere befolket av tre store grupper (zhuz) av nomader, som tidvis kriget mot hverandre, tidvis samarbeidet. Nomadene kom opprinnelig fra områder i nærheten av dagens Mongolia. Kasakher har typiske asiatiske trekk og likner dermed lite på Borat.

Ved Sovjetunionens oppløsning i 1991 ble den Kasakhiske Sovjetrepublikken til den uavhengig staten Kasakhstan. Landet valgte likevel å samarbeide tett med Russland, og Kasakhstans president Nursultan Nasarbajev er en av Vladimir Putins viktigste og nærmeste allierte. Sammen driver Kasakhstan og Russland romfartssenteret Baikonur og landet har fostret en rekke astronauter.

SAMTIDIG SOM kasakhene opprettholder nære forbindelser til Russland, forsøker de å utvikle sine relasjoner med vestlige og land og med den stormakten som fryktes mest i de sentralasiatiske republikkene: Kina. Denne utenrikspolitiske balansegangen er et av flere områder hvor andre postsovjetiske stater vil kunne lære mye av Kasakhstan. På tross av klare demokratiske svakheter og fortsatt fattigdom blant deler av befolkningen, er det ingen tvil om at den kasakhiske staten er en av de mest vellykkete i det tidligere Sovjet, i sterk kontrasten til et land som Georgia - som har valgt en konfronterende og selvdestruktiv linje overfor Russland, alliert seg ensidig med regjeringen til George Bush og druknet i korrupsjon.

BORAT-DEBATT: Er all pr god pr? Foto: EPA/Scanpix
BORAT-DEBATT: Er all pr god pr? Foto: EPA/Scanpix Vis mer

En av årsakene til Kasakhstans suksess, er at det var en av de første postsovjetiske statene til å utvikle en moderne og gjennomsiktig banksektor, noe de nyter fruktene av i dag. De siste årene er det satt i gang omfattende programmer for utveksling av kasakhiske studenter, akademikere og byråkrater med prestisjeuniversiteter i Vesten. For eksempel sendes grupper av kasakhiske ledere regelmessig til Yale-universitetet i USA. Kasakhstan Institute of Management, Economics and Strategic Research (KIMEP) ansetter vestlige professorer på vestlige lønnsvilkår og holder på å etablere seg som en av de ledende utdanningsinstitusjonene i regionen. En dag vil kanskje kasakhene nyte godt av disse tiltakene også.

DE FØRSTE SCENENE i filmen om Borat utspiller seg i hans fattige landsby - typisk nok ikke filmet i Kasakhstan, men på den rumenske landsbygda. Kasakhstan har, i likhet med Romania, et betydelig fattigdomsproblem, særlig i distriktene. Samtidig opplever Kasakhstan kraftig økonomisk vekst og en voldsom oljeboom. Myndighetene har nylig opprettet et oljefond - delvis modellert på det norske. Statoil gjør for tiden forsøk på å ta del i den kasakhiske rikdommen, men har ennå ikke kommet til enighet med krevende og bevisste kasakhiske forhandlere. Dette gjør Statoil til deltaker i det geopolitiske spillet om Kaspihavets og Sentral-Asias energirikdom. Dette spillet dreier seg om hvorvidt det er Russland, Kina eller Vesten, anført av USA, som skal få kontroll over regionens petroleumsressurser. Den vestlige strategien går ut på å ta ut mest mulig olje og gass gjennom rørledninger som går via Sør-Kaukasus til den tyrkiske middelhavskysten. Statoil er deleier i den ene av rørledningene og dermed er Norge og en viktig deltaker i dette historiske spillet.

DET UTSPINNER seg også et annet intenst diplomatisk spill om Kasakhstan i disse dager: det semi-autoritære landet presser hardt på for å få tildelt formannskapet i OSCE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) - men bør stater som ikke overholder menneskerettighetene få lede denne organisasjonen? Kritikerne hevder dette vil undergrave organisasjonen, mens støttespillerne påpeker at det er en unik mulighet til å legge økt press på Kasakhstan og fremskynde demokratiseringsprosessene. Dessuten er Kasakhstan nøkkelen til stabilitet i Sentral-Asia: nabolandene Kirgisistan og Usbekistan sliter med fattigdom og er faretruende ustabile. Håpet er at den kasakhiske økonomiske boomen og konsolideringen av den kasakhiske staten vil kanskje kunne redde disse landene fra kollaps.

Kasakhstan er kontrastenes land og også et samfunn med stort etnisk mangfold som innbyggerne er stolte av. Den absurde, «enfoldige», men også svært morsomme versjonen av landet som Borat presenterer, har lite til felles med Kasakhstan. Med dette som bakteppe: ha en fin kino opplevelse!