Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Borchgrevinks Tsjetsjenia

Solid og innsiktsfullt fra krigsherjet Kaukasus.

BOK: «Den usynlige krigen» er blitt en levende og innsiktsfull fortelling fra skremmende krigshverdager i Kaukasus. Tittelen refererer til det herjede Tsjetsjenia og den blodige konflikten som ifølge Aage Borchgrevink også vestlige statsledere har bidratt til å usynliggjøre ved å vende blikket bort fra den. Borchgrevink har arbeidet med Øst-Europa og de gamle sovjetrepublikkene i mange år, både som forfatter av så vel sakprosa som skjønnlitteratur og - først og fremst - som reisende rådgiver i menneskerettighets-organisasjonen Den Norske Helsingforskomité.

Les resten av ukas bokanmeldelser

Kunnskapsnivået om regionens historie og politikk og evnen til å formidle alt han kan er da også upåklagelig, selv om konflikten, med sine stadig skiftende fronter, er sammensatt og forvirrende, og krever et velopplagt hode. De mange fremmedartede navnene gjør ikke lesningen lettere.

I «Den usynlige krigen» legger Borchgrevink ut på to reiser: Til Tsjetsjenia og Ingusjetia høsten 2005 og til Dagestan våren 2006. Selv om et strengt blikk kan innvende at Borchgrevink nok framstår med større autoritet som kunnskapsformidler enn som reportasjejournalist (til tross for at han også i den rollen befinner seg over snittet), er «Den usynlige krigen» blitt en meget leseverdig utgivelse.

Demokratur

Borchgrevinks innholdsrike bok er ikke bare det han kaller «portrettet av en krig». Den illustrerer en større utvikling, nemlig «Etableringen av Putinistan, et mektig demokratur, et autoritært regime pyntet med demokratisk garnityr». Konflikten i Tsjetsjenia er tett knyttet til Putins historie: «Tsjetsjenia var springbrettet for Putins lysende politiske karriere, og selve grunnsteinen i det nye Russland som har reist seg fra nittitallets kaos», hevder Borchgrevink.

I ly av påstandene om krig mot terror har det utviklet seg et skrekkvelde i den tidligere sovjetrepublikken. Regimet belyses blant annet av de grufulle historiene til Khamzat og Adnan, far og sønn. I likhet med Anna Politkovskaja, tegner Borchgrevink et skarpt og skummelt portrett av Tsjetsjenias unge og hardhendte president, Putin-yndlingen Ramzan Kadyrov: «En ung mann som fikk rollen som drapsmann og torturist, og aldri har lært noe annet». Også religionens sentrale rolle i konflikten blir behørig kommentert.

«Den usynlige krigen» føyer seg inn i en serie bøker om Tsjetsjenia som de siste åra er utgitt på norsk, så helt usynlig er konflikten ikke: Bare i høst sendte Cappelen ut, ved siden av Borchgrevink, arbeider om (blant annet) Tsjetsjenia skrevet av Åsne Seierstad og Anna Politkovskaja. Der Politkovskaja valgte dagbokformen, er den noe mer pedagogiske Borchgrevinks utgivelse en blanding av reiseskildring, reportasje, historiske tilbakeblikk, politisk analyse og personlige vitnesbyrd fra torturkammeret. Kontaktene i menneskerettighetsmiljøet gir Borchgrevink adgang steder der vanlige journalister trolig hadde strevd med å slippe til - i Dagestan presenteres han da også som «en norsk forfatter som interesserer seg for dagestansk kultur og tradisjoner».

SOLID OM KAUKASUS: «Hva slags konflikt er dette, egentlig, og hvordan reagerer mennesker som lever under umenneskelige omstendigheter - er det mulig å bevare frihet og verdighet i helvete?» spør Aage Borchgrevink seg i boka «Den usynlige krigen. Reiser i Tsjetsjenia, Ingusjetia og Dagestan.» Foto: SERGEJ GRATSJEV
SOLID OM KAUKASUS: «Hva slags konflikt er dette, egentlig, og hvordan reagerer mennesker som lever under umenneskelige omstendigheter - er det mulig å bevare frihet og verdighet i helvete?» spør Aage Borchgrevink seg i boka «Den usynlige krigen. Reiser i Tsjetsjenia, Ingusjetia og Dagestan.» Foto: SERGEJ GRATSJEV Vis mer

Flere av ofrene Borchgrevink møter forteller historier som er ekstremt effektfulle i all sin umenneskelighet. Samtidig tematiserer han på interessant vis arbeidet i «den internasjonale menneskerettighetsindustrien» han selv er del av - både gjennom bildet han tegner av russerne han reiser sammen med, og av amerikanske Nathaniel.

Historie

Ikke minst skriver han tankevekkende om historie og det langvarige og ytterst kompliserte forholdet mellom russere og tsjetsjenere. «Hva slags konflikt er dette, egentlig, og hvordan reagerer mennesker som lever under umenneskelige omstendigheter - er det mulig å bevare frihet og verdighet i helvete?», spurte Borchgrevink seg under reisene sine. Svaret på det første spørsmålet finner han i historien: Ikke bare var Stalins terror spesielt hard i Tsjetsjenia; i 1944 deporterte han - blant flere kaukasiske folkeslag - hele landets befolkning til Sentral-Asia. Da tsjetsjenerne fikk vende tilbake tretten år seinere, var jorda deres overtatt av andre, og etniske konflikter som utspilles den dag i dag, ble skapt: «Russlands og Sovjetunionens historiske rolle som erobrer og undertrykker i Kaukasus er den sentrale underliggende faktoren, men denne historien skyves vekk og forties».


LES OGSÅ:

HARD VIRKELIGHET: Aage Borchgrevink er aktuell med boka «Den usynlige krigen - Reiser i Tsjetsjenia, Ingusjetia og Dagestan». Han debuterte i 2000 med romanen «Arkivene», i 2003 kom «Eurostories» og i 2004 novellesamlingen «Folkevandringer». I 2004 fikk han Ossietzky-prisen av PEN-klubben.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media