Borchs verdensrevy

Borch er tryggheten sjøl. I bok som på skjerm.

BOK: «Slik var det før, slik er det nå. Og slik vil det antakelig alltid være. For slik er Amerika.» Og hvordan er amerikanerne? Jo, «underlig naive», ifølge journalisten Christian Borch.

Det er betryggende å vite at europeere alltid har ment det om amerikanere. Slik var det før, slik er det nå. For slik er europeere.

Helt Texas

USA er rammeverket rundt «Reisen i maktens grenseland», som startet i Texas og ender i Washington D. C, med innlagt stopp i Roma, Israel og Lima. Ved siden av Roma-reisa - hvor Borch kaster jakka og serverer mat til de aller fattigste - er Texas-turen bokas sterkeste vitnesbyrd.

I «Death Row» viser Borch fram ulike perspektiver på det barbariske ritualet og kombinerer journalistikkblikket med egen personlig vegring for å være til stede under selve avrettingsøyeblikket.

Flink!

«Et nytt Pearl Harbor» er en mer sprikende tekst. Dessuten skjemmes teksten denne gang av forfatterens egen nostalgi: «Det nye USA ser ut til å ha stengt døren til det Amerika jeg har lært å kjenne.» Synspunktene blir servert rundt et middagsbord, hvor gjestene står for ulike syn på det nye USA. Samtalen virker konstruert og anspent og ja, litt vel borchs?

Christian Borch er like irriterende velformulert, uanfektet og leken i bokform som han er på tv-skjermen. Hadde «Reiser i maktens grenseland» vært en roman, ville noen ha kunnet innvende at forfatteren er for flink. Men det er en pussig innvending, også overfor reiselitteratur. Christian Borch er flink. Punktum.