Bordbønn, igjen

BORDBØNN I SKOLEN: Debatt om bordbønn i skolen har blusset opp igjen.

På Nordvestlandet protesterer foreldre mot at rektorer endelig har tatt mot til seg og tatt rundskriv fra departementet på alvor. Her manes det til varsomhet med forkynnelse i tråd med FN-kritikk og dom i den europeiske menneskerettighetsdomstolen som har uttrykt stor bekymring for kristen dominans i norske skoler der kristne formålsparagrafer, statskirke og en statsreligion er en del av rammeverket for den obligatoriske religionsundervisningen.

Bordbønn først: Ingen enkeltelever skal nektes å framføre bordbønn ved måltider. Derimot kan det ikke være riktig i en skole som har inkludering som et formål, å arrangere kollektive, faste, lærerledede, rituelle og kristne bordbønner i skoletiden. I så fall er dette utvilsomt religiøse handlinger som mange vil oppfatte som forkynnende. Det er ikke en kristen majoritet som skal bestemme hva som skal tolkes som kristen forkynnelse i fellesarenaer. Her er det livssynsminoriteters syn det skal tas hensyn til. Forkynnelse er altså ikke lov i norske offentlige skoler. Det bør heller ikke være lov i offentlige barnehager.

Denne usikkerheten og famlingen rundt utøvelse av religiøse handlinger i offentlige fellesskoler, kunne den rødgrønne regjeringen for lengst ha redusert. Den har ferdig på sitt bord et moderat konsensusforslag til nye formålsformuleringer for barnehager og skoler.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Disse formuleringene har både Den norske kirke og livssynsminoriteter sagt ja til. Selv om flertallet i Bostad-utvalget ikke ønsket referanser til noen livssyn i disse formuleringene, har det likevel strukket seg til å nevne både kristen og humanistisk tradisjon – for å oppnå full enighet i utvalget. Dette er ikke nok for KrF. Mer overraskende er at Høybråten har fått med seg Høyre og Frp for å få enda mer kristen forankring inn i formuleringene. At ikke regjeringen har benyttet seg av sitt flertall og sørget for at disse hensynsfulle formuleringene er blitt lov, er overraskende. Saken om nye formål for skoler og barnehager er utsatt til februar.

Det er pussig at Den norske kirke klarer å distansere seg fra KrF i denne saken, mens Arbeiderpartiet åpenbart ennå ønsker et bredt forlik med KrF i samme sak – i og med at den drøyer. KrF hyller menneskerettigheter som nærmest hellige den ene uken for å love omkamp om det menneskerettighetsstridige KRL-faget i neste omgang.

Regjeringen burde snarest innføre det moderate konsensusforslaget til nye formålsparagrafer og dermed få redusert støyen fra de rituelle og besværlige debattene rundt de stadige forsøkene fra mange kristne som ønsker å bruke offentlige fellesinstitusjoner til handlinger som tilhører hjemmene og menighetene å utføre.