Bordell-barnas fortelling

Zana Briski dro til Calcuttas bordellgater for å fotografere de prostituerte. Det som møtte henne var en skokk med barn.

-  Når mamma skal jobbe drar vi for forhenget til soverommet, så går vi barna på taket og leker , sier en skjør barnestemme i dokumentaren «Born into Brothels». Filmen følger den amerikanske fotografen Zana Briskis møte med en gruppe barn av prostituerte i bordellgatene i Calcutta, India. Zana opparbeider et sterkt bånd til barna, og utstyrer ungene med hvert sitt kamera. Dette åpner en ny verden for ungene. De avbilder sin egen realitet, og ser med det håpet.

DET ER OVER 7 000 prostituerte i Calcuttas bordellgater. Kvinnene blir tvunget inn i sexarbeidet i ung alder, og selv om de kommer fra forskjellige sosiale lag blir de alle utsatt for undertrykkelse og stemplet som utskudd. Disse kvinnene er lavest på rangstigen, uten rett til statlig beskyttelse. De eneste som er lavere enn kvinnene selv, er barna deres.

-  Fra første stund i bordellgatene forsto jeg at det var her jeg trengte å være, det var å dokumentere dette jeg ønsket å gjøre, forklarer Zana Briski til magasinet FilmStew.

Briski reiste til Calcutta i 1998. Målet var å fotografere de prostituerte og la dem fortelle sin historie. For å opparbeide et tillitsforhold, bestemte Zana seg for å bosette seg sammen med en gruppe kvinner. Avgjørelsen førte til at de stolte på henne, og så smått begynte hun å undervise kvinnene i å fotografere. Snart innså hun at det var barna som var mest fascinert av arbeidet hennes. At det var de som ønsket å lære.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  I begynnelsen brukte barna å snike rundt meg da jeg fotograferte, men etter hvert fikk de lov til å prøve selv. Jeg tenkte at det hadde vært utrolig gøy å undervise dem også, så en liten stund fungerte jeg som lærer både for mødrene og for barna deres. Til slutt tok barna fullstendig over. Det var en naturlig overgang, forklarer Briski.

I DOKUMENTAREN følger vi Briski og den gruppen av unger hun fikk sterkest forhold til. Filmingen startet i 2001, tre år etter hun først satte fot i området, to år etter var dokumentaren ferdig.

-  Jeg tenker at det egentlig er en fortelling om barn, og hvordan de blomstrer og blir forandret gjennom kunst. Barnas egne fotografier blir vist i filmen, og på denne måten blir vi bedre kjent med hvert enkelt barn og hvordan de forandres på grunn av kunnskapen om å fotografere. Jeg er også i filmen, og fungerer som en katalysator siden det var jeg som brakte dem kameraene. Jeg innså også ganske kjapt at jeg ikke hadde samvittighet til å forlate barna i disse bordellene. Livene deres der er virkelig et helvete. Så filmen viser mine forsøk på å få dem ut av bordellene, forklarer Briski til BBC.

Filmen tematiserer samfunnets skyggeside, men samtidig er det hele tida en underliggende tone av håp til stede i filmen. På en side avbilder den hvor tøft barna har det, hvor umulig alt virker. Prostituerte og barna deres blir sett på som lavere enn skitt i India, men på den andre siden avbilder den barna som andre barn. Der de ser verden gjennom sine uskyldige, og håpefulle øyne.

«KIDS WITH CAMERAS»: Utstillingen er å se gratis på Nobels Fredssenter til og med 16.oktober og dokumentaren «Born into Brothels», vises under Film fra Sør-festivalen i Oslo i samme periode.
«KIDS WITH CAMERAS»: Utstillingen er å se gratis på Nobels Fredssenter til og med 16.oktober og dokumentaren «Born into Brothels», vises under Film fra Sør-festivalen i Oslo i samme periode. Vis mer

-  Det er ingen vei for meg ut av dette, sier et av barna, og er smertelig klar over sin egen skjebne.

-  Først ønsket jeg å bli lege, så ønsket jeg å bli en anerkjent maler, nå ønsker jeg isteden å bli fotograf, sier et annet.

-  JEG ER INGEN sosialarbeider, erklærer Zana. Likevel klarer hun ikke å la være å hjelpe barna. Derfor organiserer hun en fotoutstilling med barnas egne bilder, en utstilling som fanges opp av den uavhengige organisasjonen World Press Photo. Med dem på laget ruller ballen, og Zana organiserer flere utstillinger. Media får øynene opp for utstillingen, og prosjektet gror hår.

I 2002 starter Zana organisasjonene «Kids with cameras» og selger bildene gjennom den, alle inntektene går tilbake til barna. Etter hvert, tross store byråkratiproblemer, klarer hun mot alle odds å få flere av ungene inn på skoler. I dag har Zana fortsatt kontakt med barna, og organisasjonen «Kids with Cameras» lever i beste velgående.

-  Meningen og målet er å sende fotografer ut til å arbeide med grupper av andre vanskeligstilte barn i forskjellige deler av verden, sier hun til BBC.

FILMEN HAR VUNNET Oscar for beste dokumentar, Publikumsprisen fra Amnesty International, publikumsprisen under The Sundance Film Festival, og lista fortsetter. Filmen vises under årets Film Fra Sør-festival i Oslo, og bildene stilles ut på Nobels Fredssenter i samme periode.

-  Vi bestemte oss ganske tidlig da vi skulle starte filmprogram på dette senteret at vi ønsket å samarbeide med Film fra sør. Ganske tidlig kom denne filmen opp som noe vi ønsket å vise. Vi hørte at bildene eksisterte, og da ønsket vi selvfølgelig også å stille ut disse. Både filmen og utstillingen retter blikket mot en verden der vi egentlig ikke ønsker å være, sier direktør for Nobels Fredssenter Bente Eriksen.

Bildene, som beskrives som nære, såre, distanserte, undrende, eksperimentelle, konkrete og ikke minst fargerike portretter av en lukket verden, er å se gratis på Nobels Fredssenter til og med 16.oktober. Dokumentaren vises under Film fra Sør-festivalen i Oslo i samme periode.