I FN: Høstens hovedforsamling i FN ble Børge Brendes siste som norsk utenriksminister. Her sammen med statsminister Erna Solberg. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix
I FN: Høstens hovedforsamling i FN ble Børge Brendes siste som norsk utenriksminister. Her sammen med statsminister Erna Solberg. Foto: Pontus Höök / NTB scanpixVis mer

Endring i regjeringen

Børge Brente ut

Børge Brende vil bli husket for et kontroversielt forhold til Kina, et forsømt forhold til Russland, og det som litt for mange onde tunger omtaler som hvileløs reising, skriver Morten Strand.

Kommentar

For fire år siden hadde Børge Brende fått drømmejobben som utenriksminister. I dag går han etter alt å dømme av. 16. oktober 2013 var regjeringen Solberg på slottet for første gang. Etter at den nye regjeringen hadde fått blomster på slottsplassen, møtte jeg en veldig entusiastisk utenriksminister rett over gata i UD. Brende forsøkte å legge bånd på sin entusiasme, og han understreket - som sant var - hvor vanskelig det ville være å normalisere forholdet til Kina.

ISFRONTEN BRUTT: Statsminister Erna Solberg (H) sier at Norge ikke har kommet med noen unnskyldninger overfor Kina. Forholdet mellom Kina og Norge normaliseres etter at utenriksminister Børge Brende har hatt hemmelige møter i Beijing. Video: NTB Scanpix Vis mer

Fire år etter at Brende tiltrådte som utenriksminister er tåka lettet, og der Brende bor, et stykke nedenfor nasjonalikonet Holmenkollen, ser vi at Brende hoppet etter Wirkola - og skal vi si - Engan. Og at han landet - om ikke på kulen, så - et stykke opp i bakken. Begge hans forgjengere - Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide - hadde tydeligere roller, større faglig autoritet, og stødigere nedslag, som utenriksministre enn Brende.

Kina var Brendes viktigste jobb. Hans gode kontakter med kineserne fra sin tid som direktør i World Economic Forum, skulle åpne dører, etter at Kina frøs sine forbindelser med Norge på grunn av Nobelkomiteens tildeling av fredsprisen til Liu Xiaobo i 2010. Etter tre år med Brendes iherdige forsøk gled døra omsider til side. Nedfrysingen av forholdet var over. Norske forretningsfolk med interesser i Kina ble ikke lenger behandlet som en paria. Jubelen sto i taket. I Stortinget, ja. Men framfor alt i styrerommene i store norske bedrifter.

Men hva sier avtalen? Den sier at i tillegg til respekt for «Ett-Kina»-politikken, Kinas suverenitet og territoriale integritet, erkjenner Norges regjering viktigheten av Kinas kjerneinteresser, og «vil ikke støtte handlinger som undergraver dem, og vil gjøre sitt beste for å unngå framtidig skade på de bilaterale forhold». Menneskerettighetsorganisasjoner mener dette er et knefall for kinesisk maktarroganse. Mens blant forskerne er oppfatningen delt.

NUPI-forsker Iver B. Neumann, som blant annet har skrevet grundig om norsk utenrikspolitikk, mener avtalen med Kina er et brudd med 70 år med norsk utenrikspolitikk, der Norge har holdt avstand til autoritære regimer. Han mener avtalen med Kina gir en farlig presedens, sier han til NRK. Neumann mener Brende har vært en svak norsk utenriksminister. NUPI-direktør Ulf Sverdrup mener derimot av avtalen som førte til normalisering med Kina var viktig for Norge, og at Brende vil bli husket for denne.

DØD: Fredsprisvinneren Liu Xiaobo er død, opplyser kinesiske myndigheter. Han ble 61 år gammel. Video: Scanpix / CNN Vis mer

Når det gjelder forholdet til Russland har Brendes holdning svingt fra å smile hver gang han møtte kollega Sergej Lavrov i Kirkenes eller Murmansk, og det var snakk om «folk-til-folk samarbeidet» i nord, til at han spilte rollen som en idealistisk kald kriger når han var i Brussel eller Kiev. Til tross for dette fikk han til en avtale med Russland om flyktningstrømmen over Storskog til Finnmark i 2015. Der var det diplomatiske fotarbeidet fra embetsverkets side patent. Men da den russiske ambassadøren i Oslo kom med sin flengende kritikk av regjeringens Russland-politikk i februar, valgte Brende å gå til hissig motangrep.

- Helt urimelig. Helt usaklig, sa Brende om at Russland hadde nektet innreise til landet for stortingsrepresentantene Bård Vegar Solhjell og Trine Skei Grande. Men var det det? Etter at russerne i forkant hadde gjort det klart for norske myndigheter at de to sto på ei liste over uønskede personer i Russland fordi russiske parlamentarikere står på EUs - og dermed Norges - sanksjonsliste i forhold til Russland. I forhold til Norges største utenrikspolitiske utfordring virker det som om Brende har vært mer styrt av følelser, enn av analytisk oversikt.

Bortsett fra en kraftig støtte til Ukraina i konflikten med Russland, har det vært noe kraftløst over Brendes fire år som utenriksminister. Nå er det gode grunner til å gi Ukraina støtte, selv om det også er gode grunner til å kritisere landet i konflikten som framfor noen har preget Brendes tid. Men hvor var viljen til dialog med vår viktigste nabo? Finland har dyrket denne dialogen nettopp i en vanskelig tid, til tross for EUs sanksjoner. Det har tjent Finlands nasjonale interesser.

Brendes entusiasme fra da han ble utenriksminister har fortatt seg. Han er ingen populær minister i departementet, der detaljstyring har vært Brendes metode. At han reiste på praktisk alt han kunne reise på, har også fått karrierediplomater til å smile skrått. Det kan rett og slett se ut som om Børge Brente ut.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook