Borgen i hundre hylles på Knatten

I morgen åpner kunstnerparet Eva Lange og Erik Frisch dørene til Knatten for å markere 100-årsjubileet for Johan Borgens fødsel.

HVALER (Dagbladet): Her ute på Asmaløy mellom bakker og blanke svaberg bodde Annemarta og Johan Borgen i over 20 år. Her hadde hun sitt russiske, grønne gullrom med himmelseng og utsikt til «Månetreet». Han hadde 18 meter langt arbeidsrom med tropegrønn ballsal, scene med teaterteppe i gammelrosa thaisilke og mange gjesteværelser, noen - kanskje onde tunger - taler om tallet 13.

DET GAMLE GOLVET i biblioteket nedenunder er malt med rød sinober og belagt med flettede tepper av tøyrester i avstemte farger. Her står skap, slagbenk, bord og skipskiste fra 1890, alt sammen eiendeler etter familien Borgen.

- Hele huset ble iscenesatt av Annemarta, og Johan Borgen lot det skje, sier forfatteren Erik Frisch.

Sammen med Eva Lange har han omgjort en del av bygningen: Ballsalen og de mange gjesteværelsene er nå et lysflommende atelier med god plass til Eva Langes fabulerende malerier.

- Men vi har hele tida forsøkt å ta vare på stedets karakter og atmosfære, sier Eva og inviterer til kaffe ved Johan Borgens tunge, trehvite arbeidsbord i det blå kjøkkenet, blant små og store jernpanner - den største fra Annemartas tid var hele 46 centimeter i diameter, den minste ei 9 centimeters ekte oef en beurre- panne innkjøpt i Dunkerque 1948 - ble nøye beskrevet i erindringsboka «Deg», med påfølgende redegjørelse for dikterens glede over smørstekte egg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det blå kjøkkenet minner nok mest om Borgens tid her på Knatten, sier Eva og Erik og skjenker svart kaffe i sjenerøse kopper.

JOHAN BORGEN KJØPTE stedet Knatten for penger fra Nordisk Råds litteraturpris 1967, og flyttet inn med familie og tre ulveliknende bikkjer i 1970 etter å ha bodd ute på den isolerte Akerøya i mange somrer siden 1951.

Annemarta beskriver huset der ute i havgapet som «stort og spennende» med skuddhull i dørene fra krigens tid. Ungene ble badet i sinkbaljer til skinnet av blafrende stearinlys. Det var verken innlagt vann eller elektrisitet på Akerøya. Og den aldrende Borgen fikk med årene behov for et mer lettstelt sted, og kanskje kortere vei til Vinmonopolet i Fredrikstad. Så ble det Knatten.

Annemarta og Johan bodde der og delvis i leiligheten i Akersborg terrasse i Oslo på slutten av 60-åra. «Begge hus sto ferdig til bruk og hadde hver sin daghjelp, som stelte selv om vi ikke var der,» forteller Annemarta i «Deg», og videre: «Velfylte kjøleskap og frysere begge steder. Senger ferdig til bruk med rene skift, radioer, tv-er, telefoner, toalettsaker, klær stereo, alt forefantes.»

Etter hvert anla Annemarta sine berømte hager: Det var urtehage og rosehage med tusen trær, og heksehage. «Her prøvde jeg å gjøre gjengjeld for alt han hadde ødslet over meg,» skriver Annemarta.

MANGE GJESTER HAR beskrevet livet på Knatten. Annemarta serverte overdådige måltider og mengder med vin, strømmer av vin; hun var raus og gjestfri. Men også lunefull og utfordrende. Mange fikk sitt pass påskrevet, som det heter: Et uoverlagt ord, et lite feiltrinn i Annemartas øyne kunne bety livsvarig besøksforbud.

Jo, her ble det diktet og drukket. Det berettes om legendariske rangler, som nesten alltid avsluttes med denne scenen: Det er grytidlig morgen, og man våkner av klapringen fra en skrivemaskin. Johan Borgen, asketen i kjeledress og turnsko, er i gang med en ny dag, en ny novelle. Nå tier skrivemaskinen. Rosehagen er borte. I berget ligger to urner med minneplater: «Johan Borgen 1902- 1979». «Annemarta».

EVA LANGE OG ERIK FRISCH kjøpte Knatten i 1989. Da hadde både Gyldendal Norsk Forlag, Dagbladet og Den norske Forfatterforening takket nei.

- Det hadde kanskje vi også gjort, hadde vi visst hva vi innlot oss på, sier Eva og Erik i dag. Taket var lekk, det var råte i treverket.

- Men det ville jo ha vært for galt om huset skulle ende som sommerbolig for pengefolk. Vi følte en forpliktelse til å bevare dette kulturstedet. Prisen ble presset opp flere ganger under kjøperunden. Men Annemarta hadde utformet testamentet slik at skapende kunstnere skulle ha fortrinnsrett ved ellers like betingelser. Borgens familie kunne nok fått enda mer, men sønnen Espen skar gjennom med en viden kjent replikk: «Det er sånne gærne folk som dere mamma ville ha her.»

DET BLE ET NYTT LIV for Eva Lange og Erik Frisch. - -Vi var jo vant til det urbane Oslo, men vi føler begge at tilværelsen her på Hvaler har gitt oss ny ro, nye dimensjoner og nye mål.

- Jeg kan godt skjønne, sier Erik Frisch, - at også det polerte bymennesket Borgen følte en ny frihet her ute ved sjøen. Borgen var jo et naturmenneske, naturnarkoman, sier noen.

- Men ikke bare enkelt for en forfatter å flytte inn i dikterboligen på Knatten?

- Nei, til å begynne med føltes det faktisk belastende. Folk har så rare forestillinger om å skrive. Jeg har fått alle mulige spørsmål og bemerkninger: Skal Knatten liksom bli et utsprang til himmels nå? Så var det noen som sa at vi tråkker på Johan Borgens minne.

Jeg måtte til slutt ta et oppgjør, sette strek over fortida og si til meg selv: «Borgen bodde her, jeg jobber her.»

- Jeg tror man må ha et rasjonelt forhold til tingene. Knatten er et godt arbeidssted, sier Erik Frisch. Innerst inne i annen etasje ligger «bokhulen» som nå er arbeidsværelse, intakt som i Borgens tid. Veggene er kledd med hjemmesnekrede hyller, og det er bøker i hopetall, overalt. Også mange manuskripter og brev lå igjen på Knatten etter Borgens død. Alt er nå overlevert Universitetsbiblioteket. Eva Lange har fått sitt store, etterlengtede atelier. Og hver pinse arrangeres utstilling med bilder og omvisning på Knatten. Første gang dørene ble åpnet, i 1991, var det kilometerlang bilkø på Hvaler-veien og 4000 besøkende inne.

- Vi vil jo vise at det er kulturelt liv på Hvaler også etter Johan Borgen, smiler Eva Lange og gir hannkatten Doffen, kongen av Knatten, en melkeskvett.

KNATTEN: Johan Borgens hjem i mer enn 20 år.
MINNES: Eva Lange og Erik Frisch residerer nå på Borgens Knatten, der minnesteinen etter Johan og Annemarta står.