Borgen, Johan

Haagen Ringnes har skrevet biografien «Har vi ham nå?» om Johan Borgen. Ringnes forteller her om forfatteren:

Hvordan ble Johan Borgen forfatter?

- Alt i 16-års alderen begynte han å sette ord på papiret, han skrev og fikk trykt noveller «under nær sagt hundrevis av navn». Håpløst slette, etter hans eget utsagn.

I 1925 debuterte han med novellesamlingen «Mot mørket», påtakelig Hamsun-påvirket - noe både kritikerne og han selv var klar over. Selv sa han at Hamsun ble en fullstendig forgiftning for ham. Borgen måtte vente i ti år for å få ham ut av blodet og bli i stand til å skrive sin egen bok.

Hva var Borgens beste leseropplevelse?

- Svaret kan også her bli Hamsun, som inspirerte ham gjennom hele livet. Til tross for Hamsuns nazi-vennlige holdning, som Borgen tok sterk avstand fra, kunne han ikke skjule sin beundring for mesteren på Nørholm. Dette kommer til uttrykk i mange og lange anmeldelser og i beundrende jubileumsartikler.

Hvem var Borgens litterære forbilder?

- I stigende grad eksprimentelle diktere som Pirandello, Kafka og andre «modernister» som appellerte til ham, både i kraft av sitt litterære formspråk og på grunn av innsikten i psykologiske mekanismer som bestemmer vår tanke og handlinger. Borgen la heller ikke skjul på sin opptatthet av dansk litteratur, som opptok ham mer og mer, i den grad at han som kritiker må oppfattes som en banebryter.

Hvordan jobbet forfatteren?

- Ofte finner man barndomsopplevelser skjult i tekstene hans. Men selv legger han særlig vekt på inntrykk som kan komme til ham når han for eksempel vandrer ute i naturen - når synsbildet skifter og impulser melder seg. «Inspirasjon er et stort ord, og man bruker det nødig om seg selv», sier han. «Da kaller man det opplagthet.»

Når han om kvelden satte seg til skrivemaskinen, ble det gjerne noen glass rødvin. Han visste selv at det lett kunne bli for mange. Han satte derfor et blyantmerke i margen hver gang han hadde tømt et glass.

Når han så dagen etter skulle se gjennom manuskriptet, visste han at etter et bestemt antall slike merker var det liten vits å lese videre. Om sin arbeidsrytme sier han ellers:

«Jeg snakker og skriver på samme måte, det er samme teknikk. Og jeg skriver like fort som jeg snakker. Det sitter i fingrene!»