ALTERNATIVET:  Han kalles Gucci-Helles hippie og utopist, men Uffe Elbæk har utvidet det politiske rommet i Danmark. Foto: NTB Scanpix
ALTERNATIVET: Han kalles Gucci-Helles hippie og utopist, men Uffe Elbæk har utvidet det politiske rommet i Danmark. Foto: NTB ScanpixVis mer

Borgens indre hippie

Det grønne alternativet er på frammarsj også i Danmark. Selv kjøttfrie dager skremmer ikke velgere.

Kommentar

Alternativet heter det ganske enkelt, partiet som den tidligere kulturministeren Uffe Elbæk stiftet etter at han forlot koalisjonsregjeringen og Radikale Venstre for et par år sida. Dagen før valget ligger nykommeren an til å få over fem prosent av stemmene og kan sikre at hans gamle sjef Helle Thorning-Schmidt får beholde jobben.
Hun trenger støtten, men i likhet med sine konkurrenter, vet hun ikke helt hvordan hun skal forholde seg til fenomenet som på flere måter bryter med konvensjonene i dansk politikk. Partiet appellerer til hennes «indre hippie», sa hun forleden, en smule overbærende. Gucci-Helles hippie sitter veldig langt inne, vil nok de fleste si.

Elbæk flirer av omtalen som både hippie og utopist. Han nyter å være annerledes. Da han stiftet partiet inviterte han velgerne til å bidra til å lage partiprogram i «laboratorier» landet rundt, kanskje inspirert av den alternative ledelsesutdanningen han etablerte på 1990-tallet, Kaospilotene. Et sentralt mål er å legge om til økologisk landbruk innen 2040. Han har foreslått å innføre kjøttfrie dager og 30-timers uke. I en valgkamp hvor de store partiene slåss om å være mest restriktive i innvandringspolitikken, vil Alternativet bruke mer penger på innvandrere og gjøre det lettere å få arbeidstillatelse.

I den blå leiren har de begynt å innse at annerledespartiet kan stå i veien for valgseier og har de siste dagene advart om at de grønnes utopiske eksperiment vil kjøre dansk økonomi i grøfta, men det ser ennå ikke ut til å skremme. Valgforskere mener det skyldes at tilhengerne først og fremst er tiltrukket av at partiet er en klar motsats til de etablerte, og at man tar de enkelte utspillene mer som et mål å strekke seg etter enn en realistisk politikk på kort sikt. Det kjenner vi fra oppslutningen om Miljøpartiet de grønne, som kom inn på Stortinget tross et sprikende og ufullstendig partiprogram.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Alternativet utmerker seg dessuten med å føre en mer optimistisk valgkamp, der andre driver skittkasting og dommedagsprofeti. Den tøffe tonen mellom statsminister Thorning-Schmidt og utfordreren, Venstres Lars Løkke Rasmussen, har vært mye omtalt og kritisert, selv i et land som er vant til harde tak i politikken.

Irritasjonen skyldes nok også at avstanden mellom de to ikke er så stor som den høye temperaturen skulle tilsi. Sosialdemokratene har for eksempel måttet ty til helsides annonser for å forsikre danskene om at de er like strenge som de blå i innvandringspolitikken. I den økonomiske politikken er skillelinjene gjenkjennelige for nordmenn; det går i skattelette versus velferd, privatisering versus fellesskap. Men i praktisk politikk er forskjellen fra blått til rødgrønt ikke så merkbar som de selv bedyrer. Thorning-Schmidt blir tvert om stadig beskyldt for å ha brutt rødgrønne løfter og latt sosialliberalerne i Radikale Venstre trekke regjeringen til høyre. Det førte i fjor til at Sosialistisk Folkeparti gikk ut av regjeringen, uten at det ser ut til å ha løst SFs krise.
De økonomiske utsiktene begrenser spillerommet. Borgerlige Venstre legger opp til nullvekst i kommende periode. Sosialdemokratene hevder at det vil strupe offentlige velferdstjenester, men legger selv opp til moderate 0,6 prosent som knapt kan sies å være forskjellen på himmel og helvete.

En dag før valget er det dødt løp mellom blokkene. Det er de blå som har gått tilbake etter å ha hatt et klart forsprang helt siden forrige valg for fire år sida. Jokeren kan som sagt bli det nye Alternativet, men mer sannsynlig er det Dansk Folkeparti som igjen vinner fram i en valgkamp dominert av innvandring og med flyktningstrømmen til Europa som bakteppe. Det innvandringsfiendtlige partiet har rolig sett de to hovedkonkurrentene krangle om hvem som er strengest på et område DF har eierskap til. Partiet trenger ikke minne danskene på hvem som er enda strengere.

Uansett vil Uffe Elbæk ha utvidet det politiske rommet ved å vise at det er plass for en som ham; en politiker som ikke driver taktikkeri og spill, og som ikke lar seg begrense av realpolitikkens trange fornuft. Meningsmålingene viser i hvert fall at det er mange dansker som har lengtet etter å slippe løs sin indre hippie. Dessverre vet vi fra TV-serien «Borgen» at møte med virkeligheten har en lei tendens til å temme alle hippie-nykker. Det vil vise seg om Alternativet også på dette området er annerledes.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook