Borger Per «Raus» Fugelli

ISLAM: Fire nålevende nordmenn nevnes i Per Fugellis artikkel «Det paranoide prosjekt». En av dem er meg. Hvorfor blir jeg nevnt av borger Fugelli? Jeg har stilt spørsmål ved hans valg. Han gikk 11. februar i tog med ytterliggående muslimer, 1. mai kalte han Frp onde. For dette gjør mannen med den mest frekvente bruken av plussadjektivet raus meg til medlem i det paranoide prosjekt og slår meg i hartkorn med Goebbels. Jaggu er han «raus» denne borger. Han begrunnelse for sitt valg i februar er nabovennlighet, utradisjonelt tiltalende i nabokranglernes hjemland synes jeg, men uten å spørre helt hva han støttet. Forut lå en historie med tegninger, en redaktør gjort til syndebukk av regjeringen, den samme regjering som fikk presset redaktøren til en retrett omkranset av regjeringsfolk og fremtredende muslimer. Deretter gikk disse representantene for norske muslimer og oppfordret til ikke å demonstrere 11. februar. Ytterliggående gikk likevel, borger Fugelli med i toget (helt lovlig i et vestlig demokrati). Han ville, sier han, hindre at barn skulle få høre flere kritiske/nedsettende kommentarer om muslimer fra Hagen. På godt norsk, en oppfordring til sensur. Deretter ondskaps-angrepet på Frp fra en prekestol. Fugellis frie valg, selvsagt.

OG DET STILLER noen av oss spørsmål ved. Og blir raust stemplet. Vi ser forskjellen på muslimer og muslimer. Vi bekymres over den taushet som er rundt de deler av det muslimske miljø som gir sin støtte til politisk Islam. Vi vet at de er i klart mindretall, men vi oppfatter at de utgjør en stor og økende totalitært tenkende fare, med likhetstrekk til fascismen og kommunismen. De hater intenst vårt vestlige demokrati. Og de får drahjelp i et debattklima hvor et meningsdannende nomenklatura bestemmer hva som er rett å ta opp, spørre, debattere og mene.

FOR DET ER IKKE Kåre Kristiansens klamme «presthand» som Hanna Kvanmo ville ha vekk som styrer, det er den langt klammere med basis i Kvanmos politiske omkrets som styrer medier, forlag, universitet. De utgjør en selvbestaltet elite, flere med bakgrunn i sympati for røde fascister, med evne til å høre ekko av egne utsagn og forakt for de som tenker en annen tanke. De jatter med nær enhver ikke-fascistisk ytterliggåenhet så lenge den er antivest. De er kritiske når det er trygt. Og borger Fugelli, ikke medisineren selvsagt, for her er vanntette skott, smeller diagnosen på oss. Vi får være glad at den ikke ble varig svekkede sjelsevner. Den er historisk litt betent.