DETRONISERES: Her blir statuen av sørstatsgeneral Robert E. Lee tatt ned fra sokkelen i New Orleans i mai i år. Det var strid om fjerningen av et Lee-monument som utløste de høyreekstremes voldelige hatmarsj i Charlottesville. Foto: AP / NTB Scanpix
DETRONISERES: Her blir statuen av sørstatsgeneral Robert E. Lee tatt ned fra sokkelen i New Orleans i mai i år. Det var strid om fjerningen av et Lee-monument som utløste de høyreekstremes voldelige hatmarsj i Charlottesville. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Rasisme i USA

Borgerkrigen som aldri vil ta slutt

President Donald Trump vil bevare amerikansk historie. Men hvilken?

Kommentar

Høyreekstremistenes demonstrasjon i Charlottesville, Virginia sist lørdag handlet om å bevare et monument over sørstatsgeneralen Robert E. Lee. Parken der monumentet skal rives er omdøpt til Emancipation Park – frigjøringsparken. Flere sørstatsmonumenter i amerikanske byer står for fall nå, i likhet med sørstatsflagget som fires fra stadig flere offentlige bygninger.

Trump er bekymret for USAs historie. I forsvaret for «alt-right»- aktivistene i Charlottesville blir det understreket at de er for «kulturarv, ikke hat». Som Trump sa på pressekonferansen nylig: «Denne uka er det Robert E. Lee. Jeg har sett at Stonewall Jackson også skal tas ned. Da spør jeg, er det George Washington neste uke? Og er det Thomas Jefferson uka deretter?»

De var alle slaveeiere, så hvorfor skal noen forbli på historiske pidestaller og andre ikke? Donald Trump tilslører fortellingen ved å sidestille dem, på samme måte som han forsøker å likestille rasistiske demonstranter og antirasistiske motdemonstranter i Charlottesville. De var like voldsomme, ikke sant?

Kilden til mye ondt blod i USA er borgerkrigen (1861–65) der sørstatenes konføderasjon tapte for unionen. Tapet innebar slutten på slaveriet. Mange har aldri kommet over det. En utbredt romantisering av sørstatskulturens plantasjeliv pågår fortsatt, uten nødvendigvis å være uttalt rasistisk. Barn av begge kjønn oppkalles stadig etter de berømte sørstatsgeneralene. Sarah Lee, Rosie Lee, Tommy Lee er relativt vanlige navn etter den mest kjente av hærførerne, Robert E. Lee.

En opptelling gjort i 2016 av Southern Poverty Law Center anslo at det finnes drøyt 1500 monumenter og minnesmerker over sørstatskonføderasjonen i USA. Når mange ønsker å få dem bort, er det fordi de oppfattes som en hyllest til slaverikulturen. Folk som slåss for å bevare monumentene, jf. Charlottesville-marsjen, forbindes med grupper som forfekter hvitt overherredømme, Ku Klux Klan og militante deler av «alt-right». Flere og flere av monumentene demonteres nå mens raseriet på høyresida øker.

Men representerer disse minnesmerkene rasisme? Ja, mener mange historikere, og henviser til tida da de ble oppført. Det skjedde hovedsakelig i to perioder som begge var preget av sterke rasekonflikter. Første pulje ble reist da Jim Crow-lovene, som innførte segregering, kom på slutten av 1800-tallet. Neste pulje var på 1950-60-tallet da borgerrettighetsbevegelsen viste muskler.

Donald Trumps retoriske ømming for George Washington og Thomas Jeffersons ettermæle er bare hyklersk. De var riktignok slaveeiere, men de var blant «the founding fathers» som skapte USA. Sørstatsgeneraler som Robert E. Lee og Stonewall Jackson sloss derimot mot unionen for å opprettholde slaveriet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook