DEBATT

Borgerkrigs- og kriseretorikken vokser på ytre-høyre

Guillaume Faye var en høyreekstrem ideolog og identitærbevegelsens gudfar. Tekstene hans minner om den antatte New Zealand-terroristens manifest.

SKADET: En av de antatte terroristene bak angrepene i New Zealand har tilsynelatende latt seg inspirere av identitærbevegelsens gudfar. Her en skadet person som fraktes vekk utenfor moskeen i Christchurch. Foto: REUTERS/SNPA/Martin Hunter/NTB scanpix
SKADET: En av de antatte terroristene bak angrepene i New Zealand har tilsynelatende latt seg inspirere av identitærbevegelsens gudfar. Her en skadet person som fraktes vekk utenfor moskeen i Christchurch. Foto: REUTERS/SNPA/Martin Hunter/NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Mange av ideene til mannen som skjøt og drepte over 40 mennesker i Christchurch i New Zealand minner sterkt om en fransk journalist og forfatter som døde forrige torsdag.

Guillaume Faye var forbindelsesleddet mellom 1960-tallets franske «nye høyre» og dagens identitærbevegelse, og antagelig blant de viktigste høyreekstreme teoretikerne de siste tjue årene. Blant dem som tilsynelatende er inspirert av Fayes ideer er mannen som skjøt og drepte.

Ifølge et manifest publisert av den antatte skytteren Brenton Torrant befinner Vesten seg for tiden i en dødelig konflikt med islamske horder sørfra. De samarbeider med selvhatende antirasister, og den eneste løsningen er en «reconquista» tilsvarende den som fant sted i Spania i senmiddelalderen.

Mens manifestet ikke innneholder noen direkte referanser, minner dette sterkt om tankene til Guillaume Faye som døde forrige uke, 69 år gammel.

Som utdannet ved Sciences Po i Paris og mangeårig journalist for Le Figaro og Paris Match fremstod Faye som ganske langt unna stereotypen på ytterste høyre. Samtidig gjorde den akademiske ballasten at han passet godt inn i det franske «nye høyre» som han var med å grunnlegge i det dramatiske året 1968. I likhet med studentopprøret samme år var dette en intellektuell bevegelse som ville styrte det borgerlige samfunnet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer