DEBATT

Fluor-saken:

Borgerlig arroganse

Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem.

HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
HÅNLIG: Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill om fluor både på facebook og twitter. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

I 2016 slo lokalpolitiker Nikki Schei fra MDG alarm om bruk av fluor i skismøring. I forbindelse med et idrettsarrangement i Bærum, tok han opp saken i kommunestyret. Schei påpekte at fluorider hadde mange veldokumenterte skadelige effekter på helse og miljø, og var forbudt i flere produkter, men ikke skismøring. Hva ville kommunen gjøre for å redusere bruken?

Dette tilsynelatende uskyldige og fornuftige spørsmålet ble møtt med hånlatter og kritikk. Ikke bare lokalt, men nasjonalt. Daværende samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen valgte å latterliggjøre Scheis utspill både på facebook og twitter.

«I går bilistene, i dag skigåerne. Tipper syklistene blir neste offer. Vi smører jo sykkelkjedet med olje... god påske ;)», skrev han, til tusenvis av likes og hånlige kommentarer.

Det var ikke bare FrP som syntes dette forslaget var latterlig. Høyres profilerte politiker Henrik Asheim syntes også dette var et veldig dumt utspill:«Gått en hyggelig påskeskitur i dag? Tro det eller ei, MDG fant noe negativt med det også», skrev han på twitter.

Denne høsten har vi, blant annet takket være grundig journalistikk fra Dagbladet, fått større kunnskap om de skadelige effektene av fluor. For å nevne noen av dem:

De miljøskadelige effektene av fluor var godt kjent i 2016. Faktisk så godt kjent at regjeringen allerede da hadde begynt arbeidet med å innføre forbud i flere produkter, i påvente av strengere regler fra EU. Likevel valgte regjeringen å bruke tungt skyts for å latterliggjøre lokalpolitiker Nikki Schei.

I møte med seriøse og faglig begrunnede advarsler om skader både på mennesker og miljø, reagerte de med hånlatter og arroganse. Kanskje fordi det sto (MDG) ved siden av navnet hans i avisa? Dessverre måtte det tre år og et stort journalistisk gravearbeid til før flere begynte å lytte til folk som Nikki. I det aller minste, kunne de kostet på seg en beklagelse, men det har vært knyst både fra Solvik-Olsen og Asheim.

Dessverre er ikke dette noe unntak fra regelen. Regjeringspartienes iver etter å gjøre narr av sine politiske motstandere, gjør dem blinde for fagkunnskap. Mye lidelse og store skader kunne trolig vært unngått, og store kostnader kunne vært spart, dersom vi hadde en regjering som var villig til å legge sine ideologiske skylapper til side og lytte til fakta de synes er ubehagelige.

Men når ekspertene advarer mot at vi ikke kan hente opp all olja vår om vi skal unngå katastrofale klimaendringer, eller advarer mot de skadelige effektene av oppdrettsnæringa, eller påpeker at gruveselskaper ikke bør få bruke fjordene våre som søppeldynge, eller at vi må stoppe nedbygginga av sårbar natur, så er det mer bekvemt å slenge noen retoriske spydigheter mot MDG eller andre politiske motstandere, enn å ta de faglige advarslene på alvor.

Det er kanskje ikke så mange som husker dette, men før var det ikke så vanlig at medlemmer i den norske regjeringa hang ut lokalpolitikere i offentligheten. Den blåblå regjeringa har eksistert i de sosiale medienes tid, og har selv måttet finne ut av hvordan de vil håndtere dem. Løsningen de har valgt, er at alle norske lokalpolitikere må regne med å bli hengt ut til tørk av en minister til enhver tid.

Som lokalpolitiker i Oslo har jeg blitt vant til at regjeringas medlemmer, særlig fra FrP, bruker oss som hoggestabbe, og sprer feilaktige påstander om hva som skjer i vår kommune.

Som da Sylvi Listhaug spredte løgner om nedleggelsen av St. Hallvarshjemmet i bydelen der jeg bor, eller som da Siv Jensen påsto at fjerning av parkeringsplasser i Oslo sentrum ville gjøre det vanskelig å parkere ved IKEA på Furuset.

At lokalpolitikere opplever at regjeringa sparker nedover, ikke bare mot byråder, men også mot lokale folkevalgte som driver med politikk på deltid ved siden av jobb og andre forpliktelser, er i grunn ganske trist.

Enda mer trist er det når regjeringa velger å bruke lokalpolitikere som hoggestabbe i stedet for å lytte til de faglig baserte argumentene de bringer til torgs.

Fluorsaken viser at regjeringas forakt både for fagkunnskap og for politiske motstandere er et miljø- og et helseproblem.

Skrive til oss? Send innlegg her

Tekstlengde:

  • Kronikk: 5000 tegn
  • Hovedinnlegg: 3600 tegn
  • Underinnlegg: 2800 tegn

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer