SOSIALHJELPSMOTTAKER: «Skammer seg ikke lenger for å gå på Nav» var tittelen på et intervju med Anja Askeland til Dagbladet 2. oktober. Hun er leder av Borgerlønn BIEN. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
SOSIALHJELPSMOTTAKER: «Skammer seg ikke lenger for å gå på Nav» var tittelen på et intervju med Anja Askeland til Dagbladet 2. oktober. Hun er leder av Borgerlønn BIEN. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Debatt: Borgerlønn

Borgerlønn vil fjerne fattigdomsfellene

Arbeidslinja står i sterk kontrast til våre sosialdemokratiske samfunnsverdier.

Meninger

I teksten «Skammer seg ikke lenger for å gå på Nav» i Dagbladet 2. oktober (krever innlogging) står Anja Askeland fram som sosialhjelpsmottaker. Hun er leder av Borgerlønn BIEN Norge, en organisasjon opprettet for å få borgerlønn opp på dagsordenen.

Anja sier hun er lei av stengte dører i arbeidslivet, fordommer og møtene med et iskaldt Nav-system. «Jeg velger å flytte skylden ut fra meg og over på samfunnet. Jeg har ikke gjort noe galt», sier hun.

FOR BORGERLØNN: Sjur Cappelen Papazian.
FOR BORGERLØNN: Sjur Cappelen Papazian. Vis mer

Anja er en av mange som står utenfor arbeidsmarkedet. Dette til tross for at hun er en dyktig person, som vil takle de fleste jobber på en utmerket måte. Problemet er at hun i likhet med mange andre ikke har blitt inkludert og gitt muligheter til å klare seg økonomisk.

Hun trenger ikke å lære å «stå opp om morran» eller å gå på noe passiviserende Nav-kurs eller tiltak. Sosialhjelpsmottakere hjelpes ikke med tvang, slik arbeidslinja er et uttrykk for. Bruk av vilkår og sanksjoner forsterker bare det skjeve maktforholdet mellom bruker og sosialarbeider.

Arbeidslinja står i sterk kontrast til våre sosialdemokratiske samfunnsverdier om respekt og verdighet for enkeltindividet og gjør det umulig å realisere idealet om brukermedvirkning og det å ta hensyn til brukerens stemme i utformingen av tjenestetilbud.

På 1970-tallet så man på arbeidsløshet og utstøting som noe ufrivillig, og et samfunnsansvar å løse. Man antok at mange av dem som mottok trygd kunne arbeide, og at de aller fleste ønsket å være i arbeid, om forholdene hadde blitt lagt til rette.

Arbeidslinja, som innebærer et brudd med hele etterkrigstidens sosialpolitiske tenkning, baserer seg på at det blir færre på trygd hvis bare ytelsene blir lave nok. Det hele bygger på mistro og mistenkeliggjøring. Dette til tross for at forskning viser at arbeidsmotivasjonen er høyere i generøse velferdsstater som Norge.

I 2017 ble det innført aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere under 30 år. Arbeidsminister Anniken Hauglie vil nå utvide ordningen til også å gjelde voksne sosialhjelpsmottakere. Dette til tross for innvendinger fra forskere, fagbevegelse og brukerorganisasjoner.

Borgerlønn BIEN Norge er i tillegg til brukerorganisasjoner som Velferdsalliansen-EAPN og Fattignettverket Norge blant dem som er imot aktivitetsplikt. Dette fordi mange opplever den som demotiverende, uverdig og ydmykende.

Da Einar Gerhardsen i sin tid ble spurt om hva som var det viktigste han hadde oppnådd i politikken, svarte han med de berømte ordene: «Ingen skal lenger måtte stå med lua i hånda».

Saken er at rettighetene, som var viktig i oppbyggingen av velferdsstaten nå er i ferd med å miste sin betydning. Det som tidligere har vært rettigheter i velferdsstaten er ved å smuldre opp. Det gjør at mange derfor avstår fra å bruke dem.

En rekke studier har til og med konkludert med at sannsynligheten for å komme i arbeid blir mindre med aktivitetsplikt, ettersom man blir låst inne i stønadssystemet og ikke får tid til å søke seg andre jobber og komme seg videre i livet.

Det Anja trenger er å bli inkludert og gitt muligheter. Vi bør derfor innføre borgerlønn. Dette fordi en grunninntekt kan frigjøre vår kreativitet, gi oss en sjanse til å etablere vår egen virksomhet eller til å leve ut et brennende engasjement, ettersom det blir mindre risikabelt å forsøke seg på egne ideer og prosjekter.

Alle forsøk med borgerlønn viser at arbeidsdeltakelsen vil øke fordi det fjerner fattigdomsfellene. Det vil endelig lønne seg for alle å arbeide. Samtidig vil borgerlønn bidra til at de som ikke har lønnsarbeid kan delta i samfunnslivet på andre måter og slik leve et liv i verdighet og med nødvendig innflytelse over sin egen livssituasjon.

I et bredere perspektiv må vi, ifølge den britiske økonomen Guy Standing, se borgerlønn som et spørsmål om frigjøring, om å ha kontroll over eget liv og om sosial rettferdighet. Det er dette som vil bygge et sunt, motstandsdyktig samfunn på lang sikt.