SMINKET TALLENE: Tidligere arbeids- og sosialminister Robert Eriksson innrømmer å ha brukt sminkede  ledighetstall. Her med Sigrun Vågeng, som i 2015 ble utnevnt til ny Nav-direktør. Foto: Cornelius Poppe / NTB Scanpix
SMINKET TALLENE: Tidligere arbeids- og sosialminister Robert Eriksson innrømmer å ha brukt sminkede  ledighetstall. Her med Sigrun Vågeng, som i 2015 ble utnevnt til ny Nav-direktør. Foto: Cornelius Poppe / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Borgerlønn

Borgerlønn vil gi økonomisk trygghet til alle - og enorme besparelser i byråkratiet

Politikerne har et behov for å vise at det er liten arbeidsledighet, noe som sees på som et suksesskriterium. 

Meninger

De de siste dagene har debatten rast om hvor mange arbeidsledige det er i Norge. TV 2-nyhetene har beskyldt Nav for på fuske med tallene. Ifølge Nav er det bare 2,8 prosent helt ledige arbeidssøkere, noe som utgjør 78.556 personer. TV 2 hevder på sin side at det er 223.165 arbeidsledige, noe som tilsvarer en arbeidsledighet på 7,8 prosent.

Tidligere arbeidsminister Robert Eriksson hevder at det er politisk enighet om å bruke en ledighetsstatistikk som ikke forteller hele sannheten. Han innrømmer å ha brukt sminkede ledighetstall. Han hevder hele det politiske Norge har vært med på å lage ordninger som setter folk på tiltak for på den måten sørge for at færre blir registrert som ledige.

KOLLEKTIVT ARBEID: Sjur Cappelen Papazian slår et slag for borgerlønn. Foto: Privat
KOLLEKTIVT ARBEID: Sjur Cappelen Papazian slår et slag for borgerlønn. Foto: Privat Vis mer

Ifølge LO-nestleder Hans Christian Gabrielsen er den reelle ledigheten langt høyere enn de tallene regjeringen bruker. Dette for å gi inntrykk av at regjeringens politikk virker, noe den ikke gjør. Også Arbeiderpartiets nestleder, Hadia Tajik, har reagert.

Konsernsjef, investor og milliardær Ståle Kyllingstad mener det er «tullete» at så mange ikke får bli med i ledighetsstatistikken. Han mener det er problematisk at regjeringen bruker feil tall når de planlegger tiltak og virkemidler som skal forbedre situasjonen.

Årsaken til at Nav sminker på tallene er at politikerne har et behov for å vise at det er liten arbeidsledighet, noe som sees på som et suksesskriterium. Arbeidslinja dekker over arbeidsledighet, samtidig som den sørger for at industrien får dekket sitt behov for billig og kvalifisert arbeidskraft. Problemet er at vi som samfunn på denne måten forhindres fra å gjøre noe med de utfordringene vi står overfor. Saken er at produksjonen i stadig større grad blir automatisert. Det foregår en revolusjon i teknologisk utvikling som fører til at økt produktivitet går hånd i hånd med økt arbeidsledighet.

Det er rett og slett ikke arbeide å få for alle. Men denne utviklingen blir forsøkt skjult gjennom bruken av en rekke tiltak og virkemidler. Den tapende part er det økende antallet arbeidsledige som faller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet, og som kommer inn under Nav-ordningene. Det har gått landet rundt at de må «lære å stå opp om morran», noe som har ført til stigmatisering og påført skam.

Til tross for at det ikke er arbeid til alle, får vi vite at de arbeidsløse kan hvis de vil. Det gjelder bare å gi dem minst mulig stønad, og ikke sy puter under armene på dem. Samtidig hører vi stadig at gode ledere er umulig å oppdrive hvis vi ikke tilbyr høye lønninger, fete opsjoner og gylne fallskjermer.

Den kjente britiske økonomen John Maynard Keynes hevdet i 1930 at man på slutten av århundreskiftet ville ha 15-timers arbeidsuke, ettersom dette fint ville holde når det kommer til å tilfredsstille våre materielle behov. Det har ikke gått som Keynes forutså, og 40-timers arbeidsuke forblir et merke i den vestlige verden.

Den svenske sosiologen Roland Paulsen har skrevet doktoravhandling om det han kaller «tomt arbeid», ikke-produktive aktiviteter som gjøres i arbeidstiden. Saken er at store deler av befolkningen går uengasjerte rundt i uproduktivt lønnsarbeid, samtidig som de som utfører de oppgavene som må utføres får stadig dårligere vilkår.

Den anerkjente økonomen Joseph Stiglitz, som i 2001 ble tildelt Nobelprisen i økonomi, hevder at dagens viktigste tema er tid. For 100 år siden var det å overleve et fulltidsprosjekt. I dag trenger man å arbeide langt mindre. Spørsmålet dreier seg om hva vi skal gjøre med all den ekstra tiden.

Ifølge Stiglitz er vi avhengige av at samfunnet klarer å bygge nye institusjoner som sørger for at verdiene maskinene skaper vil tilfalle alle dersom denne fjerde industrielle revolusjonen skal lykkes. Slik verdier distribueres i dag er det bare de få som eier robotene som sitter igjen med de store pengene.

Arbeid til alle og full sysselsetting er verken ønskelig eller oppnåelig i dagens økonomiske system. I et samfunn med overflod, og hvor automatisering har fortrengt manuell arbeidskraft, bør velferdstjenestene være utformet for å gi folk ressurser og ferdigheter til å leve et verdig liv. Dette uten å bli tvunget inn i Nav-ordninger som ikke fører noen vei.

I denne situasjonen, hvor alt peker på at alle verken kan eller trenger å skaffe seg et fulltidsarbeid, bør vi kreve at alle får mer fritid. Vi trenger er en ny generasjon politikere som er vidsynte nok til å kunne forestille seg at det er mulig for mennesker å bidra til fellesskap, samt leve vitale og meningsfylte liv, uten å delta i det ordinære arbeidslivet.

Borgerlønn handler om at hver og en av oss har rett til en del av vårt kollektive arbeid - ikke bare fordi man arbeider, men fordi man er en del av samfunnet. Borgerlønn vil innebære det å utvikle den norske velferdsstaten ett steg videre. Det vil gi økonomisk trygghet til alle, samtidig som det vil innebære enorme besparelser i byråkratiet, og dermed frigjøre mange ressurser.

Guy Standing, som har blitt kjent for sine analyser av den nye klassen, prekariatet, oppfordrer politikere til å skape ambisiøse sosiale reformer. Han frykter en bølge av vold, sinne og dannelsen av ytre høyrefløyspartier hvis ikke politikere foretar de relevante beslutningene.

Han argumenterer for borgerlønn som et viktig skritt til en ny tilnærming. Stadig flere begynner derfor å få øynene opp for borgerlønn både i Norge og i utlandet. Faktisk har borgerlønn aldri før blitt diskutert mer enn i dag. Ideen mottar støtte fra både venstre- og høyresiden innen politikken, og fra både grasrotbevegelser og institusjoner som World Economic Forum (WEF) og Bilderberger.

Selv tech-eliten i Silicon Valley, som representerer de bedrifter, som ved hjelp av nye produksjonsmetoder, bruk av digitale plattformer, «big data», kunstig intelligens og utnyttelse av frilansøkonomiens muligheter får arbeidsplasser til å forsvinne, peker på at borgerlønn kan være løsningen. De er bekymret for hva som kan skje hvis framtida blir jobbløs for millioner av mennesker.

Nylig har EU parlamentsmedlemmer oppfordret europeiske land om seriøst å vurdere innføringen av en borgerlønn, for på denne måten å forberede seg på arbeidsledigheten som kommer som et resultat av at roboter overtar de manuelle jobbene.