Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Borgerskapets absurde sjarm

Surrealistisk, ironisk skildring av borgerskap og bakgater.

Otar Iosselianis verden er surrealistisk, underfundig og svært lite støyende. Den er et morsomt sted å avlegge en visitt.

I «Hjemme bra, borte best» er det mange som ønsker seg andre steder enn hvor de nå er i et håp om å bedre tilværelsen. De ender ikke nødvendigvis opp slik man tror. Hovedpersonen Nicolas (Nico Tarielashvili) er en borgerunge med utferdstrang til byens lumre bakgater med tiggere og småtyver, hans mor ses ustanselig på vei til møter i helikopter, mens faren leker med tog og holder seg til flaskene. En rekke personer krysser hverandre og inngår allianser i Iosselianis observerende skildring av ulike miljøer og personer.

Han spiller selv faren i en besetning stort sett bestående av amatører, som fungerer godt i en historie med snertne vendinger og mye ironi. Humoren ligger ikke først og fremst i dialogen, men i den billedlige framstillingen av et borgerskap med absurde fasader og noen spøkelser på bakrommet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media