Borgerskapets inntog

Ingen tror lenger at kongelige ekteskap kan motvirke krig. Derfor blir Kate Middleton den første fra middelklassen som gifter seg med en britisk tronfølger.

MØTTES PÅ UNIVERSITETET Kate Middleton og Prins William siste dagen på St. Andrews University, der de ble kjærester. I dag gifter de seg. Foto: Scanpix/privat
MØTTES PÅ UNIVERSITETET Kate Middleton og Prins William siste dagen på St. Andrews University, der de ble kjærester. I dag gifter de seg. Foto: Scanpix/privat Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

At middelklassejenta Kate Middleton i dag gifter seg med prins William, tyder på at barrierene er i ferd med å bli brutt ned selv i det klassedelte Storbritannia, og at også det britiske kongehuset nå følger samme utvikling som de andre europeiske monarkiene. Men når ble det egentlig akseptabelt for kongelige å gifte seg med ikke-kongelige?

Kongelige ekteskap basert på kjærlighet var lenge et sjeldent syn. Det var ikke uvanlig at forlovelser ble inngått mellom småbarn, og i mange tilfeller hadde brudeparet aldri sett hverandre før på bryllupsdagen. Kong Haralds mormor fikk høre om sin egen forlovelse først da den ble kunngjort. I stedet for kjærlighet, var det ofte rang og utenrikspolitikk som var avgjørende.

Man forestilte seg at ekteskap mellom kongehusene ville bidra til å forhindre krig. Dronning Louise av Danmark var en varm tilhenger av denne teorien og fikk tilnavnet «Europas svigermor» på grunn av sin suksess med å plassere etterkommerne rundt om i Europa. På slutten av 1800-tallet sa hun at hun «altid havde søgt ved sine fyrstelige Forbindelser at forene de forskellige Dynastier for at undgaa de forfærdelige Krige». Hun la til at hun håpet «at leve tilstrækkelig længe til, at jeg ud fra det Synspunkt at bevare Freden kan øve en indflydelse paa Tyskland, der er lige saa heldbringende som den, jeg indtil denne Dag i Dag har kunnet udøve paa England, Rusland, Grækenland og Danmark».

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer