Boris og «Brexit-banden»

Med den mest høyrevridde britiske regjeringa på tretti år har Boris Johnson klart å samle sine sprikende politiske fiender, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Boris Johnson viste seg som en nådeløs britisk statsminister fra første stund da han ga sparken til mer enn halvparten av statsrådene fra Theresa Mays regjering. Rundt regjeringsbordet har han fylt opp stolene med glødende EU-hatere fra kampen for britisk utmelding og høyrevridde markedsliberalister med tidligere statsminister Margaret Thatcher som forbilde.

Storbritannia har fått den mest høyrevridde regjeringa etter 1980-tallet. Med denne gjengen om bord skal kaptein Boris seile den britiske skuta ut av EU innen 31. oktober, «koste hva det koste vil», «uten noe om og men». Alt snakk om å samle det kritisk splittede Tory-partiet og det like splittede landet er kastet over bord. «Ikke så mye ommøblering som en sommerdags massakre», kalte Nigel Evans, medlem av den konservative 1922-komitéen i Underhuset, dette politiske blodbadet. Har Boris latt seg inspirere av Josef Stalin? kan en spørre.

«Det harde høyre har overtatt Det Konservative Partiet. Thatcher-tilhengere, libertarianere og tilhengere av hard «Brexit» har tatt kontroll fra topp til bånn», skriver Nick Boles, et medlem av Underhuset som meldte seg ut av partiet i protest.

Inn kom Priti Patel som innenriksminister. Hun foreslo så seint som i 2011 å gjeninnføre dødsstraff. Hun fikk sparken av May etter en ferie i Israel hvor hun bak ryggen på statsministeren og utenriksministeren lekte utenriksminister og hadde møte med statsminister Benyamin Netanyahu. Finansminister er Sajid Javid, en varm tilhenger av Thatcher. Dominic Raab er ny utenriksminister. Da han kjempet om å bli partileder vakte han oppsikt ved å kalle seg motstander av feminisme, han som hadde kvinnelig sjef.

Jacob Rees-Mogg, lederen for EU-haterne i European Research Group, som førte an i kampen for å avsette May, blir leder for Underhuset, det vil si statsråd for forholdet til de folkevalgte. Han kalles ellers for «ultra-katolikk». Som sin fremste rådgiver ved statsministerens kontor har Johnson utnevnt den omstridte Dominic Cummings, som ledet kampen for utmelding av EU. Med denne erfarne valgkamp-strategen på laget lurer flere iakttakere på om Johnson forbereder seg på nyvalg. Hvis han oppløser Parlamentet, og valgkampen er underveis, kan ikke Underhuset stanse ham om han tar landet ut av EU uten avtale. Men dette ville vekke ramaskrik og kraftig motstand.

Tidligere finansminister Philip Hammond, som gikk av onsdag for å unngå å få sparken, vil nå sette seg på en av de bakre benkene i Underhuset sammen med tre andre tidligere statsråder, for å kjempe med alle parlamentariske virkemidler for å hindre et brudd med EU uten avtale. Dette gjelder tidligere justisminister David Gauke, tidligere utviklingsminister Rory Stewart og tidligere statsråd og stabsjef ved statsministerens kontor David Lidington. De slår seg sammen med Alan Duncan, Steve Brine, Anne Milton og Richard Harrington, som alle har gått av de siste månedene på grunn av motstanden mot ingen avtale.

Det er uklart om Theresa May vil slutte seg til dem; hun er i alle fall en klar motstander av et brudd uten avtale. Det samme kan gjelde avgått utenriksminister Jeremy Hunt, som avviste å bli nedgradert til forsvarsminister. Mer enn førti konservative medlemmer av Underhuset har under May stemt mot ingen avtale.

I løpet av sommeren må Johnson og hans «Brexit-bande» finne ut hvordan de skal få landet ut av EU og på mindre enn hundre dager prøve å få til en ny avtale. Men EU har utallige ganger avvist å omforhandle avtalen om skilsmisse. Johnson har sant å si ingen høy stjerne i EU, og han har ingen virkemidler i forhandlinger som ikke May hadde. Å forsøke å splitte EU-landene, som britene tidligere forsøkte, lyktes ikke. Håpet om å få litt trøst hos forbundskansler Angela Merkel i Tyskland er for Johnson enda mindre enn for May. De to var i det minste begge prestedøtre. Johnson har alle de egenskapene som Merkel og tyskerne avskyr, uttalte Mark Leonard, lederen for ei europeisk tankesmie, til avisa Le Monde.

Johnson har et parlamentarisk flertall på bare to seter. Prøver han på et hardt brudd med EU, vil han møte sterk motstand, og han kan bli felt av mistillit. Underhuset tar sommerferie ved månedens utløp. Det er lite trolig at motstanderne vil slå til før den er over. Konservative motstandere av statsministeren snakker allerede med folk fra Arbeiderpartiet og andre i Underhuset, meldes det, om hvordan de best kan gripe det an. De har et kort tidsvindu i september og oktober.

Boris Johnson har nådd sin ungdoms drøm om å bli statsminister. Samtidig har han klart å samle sine motstandere.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.