BEKYMRING:  Vanlige kinesere har investert sparepengene sine på børsen. Det kraftige fallet kan utløse sosial uro, frykter observatører. Foto: NTB Scanpix
BEKYMRING: Vanlige kinesere har investert sparepengene sine på børsen. Det kraftige fallet kan utløse sosial uro, frykter observatører. Foto: NTB ScanpixVis mer

Børsraset kan utløse uro i Kina

Krisehåndteringen svekker tilliten til lederskapet.

Kommentar

En krise i Kina er en krise for verden, og i hvert fall en krise for Norge, advarte norske økonomer etter det store børsfallet i Kina tidligere i sommer. Mye roet seg tilsynelatende etter at de kinesiske myndighetene satte i gang en rekke tiltak for å forhindre ytterligere nedgang. Men i dag var krisen akutt.

Observatører over hele verden kaster nå et kritisk blikk på Kinas lederskap. President Xi Jinping og statsminister Li Keqiang har ikke den økonomiske utviklingen i Kina under kontroll. Håndteringen av sommerens børskrise vitner om manglende økonomisk gangsyn, mener mange. Fraser Howie, medforfatter av boka «Red Capitalism: The Fragile Financial Foundation of China's Extraordinary Rise», utdeler følgende dom over Kinas lederskap i The Guardian:

«Jeg tror at det finnes en økende erkjennelse - både på hjemmebane og ute i verden - om at det kinesiske lederskapet ikke har kontroll over situasjonen. Ikke bare mangler de kontroll; de ser ikke engang ut til å forstå problemene.»

Han påpeker flere tegn som tyder på vaklende lederskap de siste ukene. Strengere regulering av børsen, devaluering og - ikke minst - håndteringen av den alvorlige eksplosjonsulykken i Tianjin, har skapt et bilde internasjonalt av et svekket Kina. Hvem har ansvaret? Xi Jinping virker usynlig, mener Fraser Howie som påpeker at det uansett ikke finnes noen rask og effektiv hestekur for det Kina nå gjennomlever.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I bakgrunnen for den aktuelle økonomiske uroen i Kina spøker en dyp angst hos det kommunistiske lederskapet for at den sosiale stabiliteten skal gå i oppløsning. Populært sagt har kommunistpartiet en kontrakt med folket; så lenge partiet garanterer befolkningen økonomisk vekst og økt velstand, holder folket seg i ro og aksepterer maktmonopolet. Så lenge veksten har vært så stor og så hurtig som inntil nylig, har kontrakten garantert stabilitet i Kina. Lederne har kunnet skryte av at nasjonalproduktet er 26 ganger høyere enn det var for 37 år siden da Deng Xiaoping åpnet opp den økonomiske politikken for utenlandske investeringer, med det resultat at anslagsvis 600 millioner mennesker er løftet ut av fattigdom.

Inntil ganske nylig var den årlige veksten tosifret. I år har lederne begynt å snakke om «den nye normalen» som innebærer en vekst på rundt 7 prosent. Enkelte utenlandske observatører tviler også på dette anslaget. 5 prosent vekst er mer sannsynlig, antydes det.

Xi Jinping og Le Keqiangs uttalte politikk har lagt vekt på økonomiske reformer og kamp mot korrupsjon. Det siste har brakt flere resultater enn det første. En rekke høytstående medlemmer av partiet er ekskludert, stilt for retten, fengslet og fratatt alle privilegier fordi de har brukt sin makt til å berike seg og sin familie. Men antikorrupsjons-kampanjen kan ha medført splittelse innad i partiet. Ledernes nervøsitet er også opphavet til den stadig hardere linja mot alt som minner om opposisjon. Regimekritikere, menneskerettighetsaktivister og deres advokater er blitt fengslet i noe som fortoner seg som en heksejakt denne sommeren.

Mange vanlige kinesere har investert sine sparepenger i aksjer. De har fulgt ivrig med på børsnoteringene og har ant fred og ingen fare ettersom statlige media har rapportert om økonomisk optimisme. Fram til 12. juni var oppgangen jevn. Så kom fallet, ned 30 prosent på en måned.

Nedgangen i eksporten - ned 8 prosent i forhold til i fjor på disse tider - utløste den nesten panikkartede devalueringen nylig. Den kinesiske valutaen, RMB, er svekket med 4,4 prosent i forhold til dollaren. I seg selv udramatisk, mener eksperter, men like fullt egnet til å forsterke mistanken om at de kinesiske lederne har større panikk enn de vil være ved.

I tillegg til ledernes tap av internasjonal anseelse er det de kinesiske arbeiderne som bærer den største byrden i den svekkede økonomien. Det finnes ingen offisiell statistikk over arbeidsledighet i Kina, men produksjonen synker og stadig flere fabrikker må stenge. Ifølge China Labor Bulletin, en Hongkong-basert organisasjon som lobbyer for rettigheter for arbeidere i Folkerepublikken, har streiker og aksjoner på arbeidsplassene økt til nesten 200 i måneden. Tidligere var tallet 10-12. Det bærer ikke akkurat bud om fortsatt sosial stabilitet og tillit til det kommunistiske lederskapet.

I helgen ble det offentliggjort at 30 prosent av det kinesiske pensjonsfondet skal brukes til å investere på børsen for å stanse ytterligere fall. Det forhindret likevel ikke at Kina-krisa utløste en «svart mandag» over store deler av verden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook