Bort med tabuene om menn og kreft

Flere menn enn kvinner dør av kreft. Den vanligste kreftformen i Norge er prostatakreft. Uro og angst for å miste manndommen kan føre til depresjoner og kanskje selvmord, men temaet er tabubelagt og få snakker om det, skriver Anne Lise Ryel.

EN PENSJONERT politimann som gjennom sin jobb har sett døden på nært hold oftere enn de fleste av oss, fortalte meg nylig om da han skulle ta sitt eget liv. Etter å ha fått diagnosen prostatakreft, følte han seg lammet og som en belastning for omgivelsene. Han gikk inn i en depresjon.

En dag hjemme på badet svelget han en neve piller og la seg på sengen for å dø. Da, mens han ventet på slutten, kom tankene på familien, på ansvaret og på fortsettelsen.

Han fortalte at han følte det som om noen plutselig tok tak i ham og ledet ham ut på badet, der han brakk seg. I dag lever den tidligere politimannen et godt liv med sin kone. Savnet av sex er større enn forventet, men han har lagt depresjonen bak seg. Han lever og deler nå av sin erfaring gjennom foredrag og samtaler.

PROSTATAKREFT, testikkelkreft og peniskreft er kreftformer bare menn får. Av disse er kreft i prostata den desidert vanligste.

Over 3000 menn får diagnosen prostatakreft hvert år, over 1000 dør. Prostatakreft er vanligere blant menn enn brystkreft er blant kvinner. Likevel er det fortsatt en nesten usynlig sykdom.

Sykdommen er vanligst blant menn over 50, men en urovekkende tendens er at antall diagnostiserte er stigende og at flere yngre menn, mellom 40 og 50 år, utvikler prostatakreft. Disse utvikler også dødelighet fortere enn eldre menn. Behandling av prostatakreft gir ofte bivirkninger som er vanskelige å leve med, og enda vanskeligere å snakke om. Ereksjonsevnen forsvinner for mange; to tredjedeler blir impotente. Skader på endetarmen og urinlekkasje er også vanlig.

Også menn med sterk psyke og evne til å takle vanskeligheter, som politimannen som fortalte meg sin historie, kan reagere med sjokk og handlingslammelse når de får diagnosen. De føler ikke bare uro og redsel for sykdommen, men angst koblet til hele den mannlige identiteten. Evnen til å være mann føles truet.

Men det snakkes og skrives lite om følelsen av å miste sin mannlighet og om å være mann, syk, redd og ensom. Heller ikke pårørende, partnere eller kjærester får mye informasjon og fakta om hvordan mannens prostatakreft og impotens påvirker tilværelsen også for dem.

Gjennom vårt arbeid med pasienter og pårørende har vi erfart at informasjon fra behandlende lege kan bli mye bedre.

IFØLGE DR. Ken Purvis er tap av maskulin identitet en naturlig prosess ved en prostatakreftdiagnose. Menn - og kvinner - må derfor bli flinkere til å kommunisere ønsker og behov og fortelle hvordan vi har det og hva vi trenger.

Menn og kvinner reagerer forskjellig på en kreftdiagnose. Mens kvinner er flinke til å bruke sine nettverk og snakke om problemene, er menns mestringsstrategi mer handlingsorientert. Dr. Purvis peker på betydningen av at familien, partneren og andre nære får bedre innsikt i den mannlige psykologien, hvordan menn reagerer annerledes enn kvinner. Purvis sier det slik: «Vi kommer fra to ulike planeter».

Hvis vi skal greie å synliggjøre, avmystifisere og bekjempe sykdommen, er vi helt avhengige av to ting; kunnskap og omsorg.

Den Norske Kreftforenings viktigste virksomhetsområde er forskning. I 2002 bevilget foreningen 125 millioner kroner til norsk kreftforskning. Det betyr at vi finansierer mer enn tre fjerdedeler av all kreftforskning i Norge, blant annet gjennom å lønne 250 forskere og annet fagpersonell. En utfordring for forskningen er å oppdage prostatakreft tidlig.

Synliggjøring av sykdommen og dens psykososiale effekter er en viktig forutsetning for å stimulere forskning om menn og prostatakreft.

GJENNOM INFORMASJON, kunnskap og samhold skal vi vise hvilke konsekvenser prostatakreft har, slik at pasienten får den hjelp og støtte han trenger for ikke å havne i unødvendig store psykiske vansker.

Det er ikke så mange år siden det nærmest var tabu å snakke om psykiske lidelser og angst ved brystkreft. I dag er vi vant til sterke, rakryggede kvinner som står fram med sin historie. Vi vet mye om brystkreft og det finnes god hjelp og støtte å få for den som føler sin kvinnelighet truet ved en brystkreftdiagnose.

Den Norske Kreftforenings oppgave er å formidle et helhetsbilde av sykdommen som ikke bare viser de kliniske aspektene, men også de psykososiale. Foreningen har derfor utviklet ulike tilbud og informasjontiltak for menn med prostatakreft og deres pårørende ved flere av våre kompetansesentre for kreftomsorg over hele landet. Temakvelder, samtalegrupper og pasientskoler er noen av tilbudene. Seksualitet, samliv og impotens er noen av temaene.

Det finnes ikke mye informasjonsstoff om impotens, men gjennom å dele det vi vet og ved å tilby samtaler og støtte kan vi gi pasientene hjelp til å bedre sin seksuelle livskvalitet.

I LØPET AV våren vil et nytt og viktig tilbud til denne pasientgruppen se dagens lys. En ny pasientforening for menn med prostatakreft er under etablering, og de vil søke om å bli tilsluttet Den Norske Kreftforening. Dette vil bli et sosialt møtested for syke og andre som vil dele tanker og erfaringer.

Foreningen skal også, som Den Norske Kreftforenings andre pasientforeninger og kompetansesentre, informere, synliggjøre og sette fokus på mangler i blant annet helsevesenet. Helsepersonell har et ansvar for å styrke den enkeltes evne til å mestre livet med en kreftdiagnose, men sjenanse og mangel på kunnskap kan ofte gjøre det vanskelig å snakke om seksualitet og hjelpemidler.

Vi er midt inne i aksjonen «Krafttak mot Kreft», der 25 000 barn og unge over hele landet engasjerer seg i kampen mot kreft gjennom salg av påskeliljemerker. Vi har valgt påskeliljen som symbol fordi den står for en ny start, liv og håp; noe som er viktige verdier i vårt arbeid.

Mesteparten av de innsamlede pengene går direkte til kreftforskning samt til forebygging, omsorgs- og opplysingsvirksomhet. Med kunnskap om prostatakreft og menns behov kan vi bedre legge til rette for å avmystifisere sykdommen og effektene av den.

Den avdøde rockemusikeren Frank Zappa snakket om sykdommen og ga den et ansikt. Vi i Den Norske Kreftforening gjør vårt gjennom å finansiere forskning og informasjon, samt utfordre alle til å bidra til et solid krafttak mot kreft. For en ting vet jeg helt sikkert; det nytter!