KIM KOM PÅ BESØK: Kim Jung-un inspiserte tropper på grenseøyer mot Sør-Korea 7. mars. Han har lovet både USA og Sør-Korea atombomber i hodet.  EPA/YONHAP
KIM KOM PÅ BESØK: Kim Jung-un inspiserte tropper på grenseøyer mot Sør-Korea 7. mars. Han har lovet både USA og Sør-Korea atombomber i hodet. EPA/YONHAPVis mer

Bortenfor Æsops fabler

Verden er rådløs overfor Nord-Korea. Gulrot hjelper ikke. Pisk hjelper ikke. Selv Kina har gitt opp, og bruker pisk selv om landet vet det ikke virker, skriver Morten Strand.

DET SOM NÅ SKJER I Nord-Korea overgår både logikken og fantasien. I forrige uke rev Kim Jong-un i stykker våpenhvileavtalen med Sør-Korea fra 1953, og sa at aggresjonen mot landet rettferdiggjorde et kjernefysisk angrep mot USA. Et raseri ute av proporsjoner - og kanskje ute av kontroll - har veltet ut av statskontrollerte kanaler i forbindelse med militærøvelsen med sør-koreanske og amerikanske styrker som begynte i helga. Bildet tegner seg av en unge i trassalderen som hyler og skriker. Problemet for Pyongyang er at det ikke lenger er noen som vil ha noe med skrikerungen å gjøre. Selv Kina vedkjenner seg ikke slektskapet, og størret ytterligere sanksjoner etter prøvesprengigen av en atomladning og den vellykkede utskytingen av en langdistanserakett tidligere i vinter. Slektningene i sør, og naboene Japan og Russland, har forlengst avskrevet Pyongyang som utilregnelig. Men alle vet at det verste som kan skje er at den umulige ungen havner på asylet.
EN LEDENDE AKADEMIKER, grunnleggeren av Asia-instituttet Chung Mong-joon, bruker Æsops fabler for å illustrere det som foregår på Den koreanske halvøya. Solskinnspolitikken ble tilnærmingspolitikken overfor Nord-Korea kalt under den sør-koreanske presidenten fra 1998 til 2008, Kim Dae-jung. Da ble det investert mye penger til utvikling i nord. Felles interesser skulle binde Nord-Korea til en strategi for økonomiske reformer og vekst. Men i nord drev man som vanlig dobbelt bokholderi, og utviklet atombombe i strid med FNs forutsetninger, og dessuten rakettsystemer i strid med ånden i solskinnspolitikken. Chung Mong-moon bruker derfor historien fra Æsops fabler om nordavinden og sola som konkurrerte om hvem som var best til å få den reisende til å ta av seg frakken som bilde på tingenes tilstand. Nordavinden brukte alt den hadde av krefter for å blåse frakken av mannen, men det førte bare til at mannen knyttet frakken enda tettere rundt seg. Men da det var solas tur, så varmet den sånn at mannen snart tok av seg frakken. Fivillig, og helt uten tvang.
MEN NORD-KOREA unndrar seg både moralen og logikken i Æsops fabler. År med solskinn hjalp ikke. Nå slipper verdenssamfunnet nordavinden over Nord-Korea vel vitende om at landet trolig er det eneste i verden der sanksjoner ikke biter. Diktaturets allmakt og kontroll er ennå av en slik karakter at opprør ikke er noen mulighet selv når millioner av mennesker dør av sult på grunn av det systematiske vannstyret, slik som på slutten av 1990-tallet. To millioner - ti prosent av folket - døde, uten at det ble registrert opptøyer i landet. Både i Sovjetunionen og i Kina var det opptøyer mot Stalins og Maos sult-politikk. Men ikke i Nord- Korea, så kuet er folket. Derfor aner verden at sanksjoner ikke virker, slik de til en viss grad har gjort i for eksempel Iran. Kim Jong-un ser ut til å være imun mot vind, men ikke så opptatt av sol. Da er det lite verden kan gjøre med landet som åpent truer sine naboer med atomvåpen.
DA KINA I FORRIGE UKE støttet styrkingen av FN-sanksjonene mot Nord-Korea, var det derfor på resignert vis. Kim Jong-un har vist seg som en egenmektig spiller, som åpent utfordrer sin eneste allierte. Den unge Kim har ikke engang vært i Kina etter at han tok over som leder da faren døde, rett før jul i 2011. Dette betyr ikke at Kina er beredt til å slå hånden av Kim. Det verste scenarioet for både Kina og Sør-Korea er at Nord-Korea går i oppløsning, med millioner av flyktninger som strømmer over grensene, og en humanitær katastrofe verden trolig ikke vil ha sett maken til på mange, mange år.
MEN MYE HAR forandret seg i forholdet mellom Nord-Korea og Kina. For et halvt år siden oppfordret kinesiske politikere og statskontrollert kinesisk presse til å investere i Nord-Korea. Men etter atomprøvesprengingen og rakettesten har pipa fått en annen lyd, og i stedet for oppfordringer til investeringer, skriver nå kinesisk pesse svært kritisk om regimet i Pyongyang. Avisa Globale tidende, som utgis av partiorganet Folkets dagblad skrev i forrige uke at Kina burde kutte forbindelsene til Nord-Korea, og gjorde ingen hemmelighet av at den kinesiske ledelsen er rasende etter Kims både militære og verbale provokasjoner. Imens er det nordavinden som blåser over den koreanske halvøya.