Bortenfor verdens ende

Store linjer i spennende historisk prosjekt.

BOK: Vår verden i dag er bygget på en serie overgivelser til det ukjente. På slutten av 1500-tallet jaktet hollandske skippere etter det mystiske «krydderlandet» i havet langt bortenfor verdens grenser i sør og øst. Sjøfarernes dumdristighet gikk hånd i hånd med en annen og mer essensielt moderne form for risikosport: børsens og investorenes pengeplasseringer. I 1609 blir det nederlandske Østindiske Handelskompani etablert, som verdens første multinasjonale selskap. Med det er oppbyggingen av den vestlige storkapitalen i gang – fundert på en usannsynlig kombinasjon av skjørbuk, kruttslam og muskatnøtter.

Ambisiøs

Dette er bakteppet for Atle Næss’ nye og ambisiøse historiske roman «Din nestes eiendom». Der møter vi tre forskjellige personer i årene rundt 1600: Leilendingen Anders i Vestby ved Oslofjorden, unggutten som går i skogen og tenker på hva trærne er verdt. Skipperen Kees fra Horn, som fører et av de første hollandske handelsskipene tvers gjennom storm og kvelende varme til Java på jakt etter nye krydderlaster. Og kvinnen som forbinder de to mennene: Solvår, den oppsetsige bondedatteren som rømmer fra den norske landsbygda til storbyen i Nederland.

Næss kombinerer litterær teft og kløktig bruk av historiske kilder i denne utforskingen av det modernes gjennombrudd – erfaringen av sekulariseringen, pengeøkonomiens gjennombrudd og møtet med de oversjøiske kulturene. Slik føyer «Din nestes eiendom» seg til et grunnprosjekt i Næss’ forfatterskap, et prosjekt vi kan følge fra gjennombruddsromanen «Kraften som beveger» om Dante (1990), via tekster om historiske overgangsskikkelser som Galileo Galilei og maleren Caravaggio, fram til Kees, Solvår og Anders.

De som synes handlingsreferatet høres som noe fra en kioskroman, kan ha rett i det. Til gjengjeld er ikke det nødvendigvis noen svakhet. Næss’ evne til å skape gammeldags historisk dramatikk er en av bokas styrker. Samtidig er det som framstår aller mest spektakulært eller usannsynlig i denne romanen, også det som i et menneskelig og historisk eller kildemessig perspektiv er mest interessant. Som Næss klart får fram, var alt forbundet med alt også på 1500-tallet:

Mobiliteten i det førmoderne samfunnet kan få blaserte globetrottere i dag til å framstå som hjemfødinger. Stadig vekk brøt mennesker opp, forlot alt det de kjente, på jakt etter noe de ikke ante hva var – slik de skjer med de tre hovedpersonene her.

Språkets grenser

Næss setter seg fore å skildre både omkostningene og euforien ved en sånn bevegelighet. Om en skal innvende noe, måtte det være at han kunne lånt noe mer av hovedpersonenes risikovilje: Tydeligere valg ville gjort romanen strammere og mer særpreget.

I tillegg kunne en drømme om at Næss hadde gjort mer for å sprenge også språkets rammer: De fjerne og fremmede skikkelsene her snakker og tenker i noe nær norsk normalprosa. Å tilnærme historien mer konsekvent til fortidas eget språk ville vært vanskelig, kanskje umulig.

Til gjengjeld ville det brakt teksten til et sted som minner om det romanen selv reiser til: bortenfor verdens grenser, et sted hvor lyset skinner på en annen måte, menneskene ikke er til å kjenne igjen, og fremmede og underlige frukter vokser på trærne.