PENGENE STYRER: «Tine og Nortura styres av økonomer med beinhardt fokus på økonomi, og hensynet til eierne (leverandørene) og matvaresikkerheten i landet kommer langt ned på prioritetsrekken», skriver artikkelforfatteren.
PENGENE STYRER: «Tine og Nortura styres av økonomer med beinhardt fokus på økonomi, og hensynet til eierne (leverandørene) og matvaresikkerheten i landet kommer langt ned på prioritetsrekken», skriver artikkelforfatteren.Vis mer

Bortforklaring av smørmangelen

Den egentlige årsaken er at det nå produseres for lite melk her i landet.

Ifølge Tine skyldes smørmangelen vi opplever om dagen dårlig innhøstingsvær og fôrkvalitet. Dessverre er nok dette bare en billig bortforklaring av problemet og beregnet på den del av befolkningen som ikke har kunnskaper om norsk melkeproduksjon. Den egentlige årsaken er at det nå produseres for lite melk her i landet, en trend som vi har sett over noe tid.

Hvordan har vi så havnet i denne situasjonen? Etter at politikerne under Brundtlands siste regjering tidlig på 90-tallet satte i gang såkalt strukturrasjonalisering av landbruket, sto melkeprisen, betalt til produsent, nesten stille i bortimot 15 år. Noe som i seg selv ødela økonomien for mange melkeprodusenter.

I EU-forhandlingene ble landbruket ifølge regjeringen holdt utenfor. Det som ikke kom fram før etterpå, var at de hadde sagt ja takk til EUs byråkratiske regelverk for landbruksproduksjon, deriblant regelverket for driftsbygninger.

Svært mange driftsbygninger som inntil da var bygget etter andre krav, måtte gjennomgå kostbare ombygninger. I tillegg til EU-kravene tilføyde Landbruksdepartementet noen særnorske krav.

Hensikten med disse kravene var ifølge arkitekten, Per Harald Grue, kvalitetsforbedring. Men den egentlige hensikten var nok å påføre de små og mellomstore gårdene så store påkostningsbehov at de avviklet melkeproduksjonen. Samtidig ble det stimulert til å inngå samdrifter, noe som også skjedde i stor grad.

I landbruksforhandlingene overtalte Grue bondeorganisasjonene og samvirkebedriftene, Tine og Nortura, til å innføre et såkalt kvalitetssystem for landbruket, der blant annet de nye bygningskravene var innbakt. Tine og Nortura fikk tillatelse til å foreta kvalitetstrekk på levert vare fra leverandører som ikke oppfylte bygningskravene, selv om de leverte feilfri vare. Det gjør de fortsatt. Dette er trolig ulovlig ifølge norsk lov, og Grue fikk trolig kalde føtter, for han trakk seg fra stillingen som departementsråd i Landbruksdepartementet da det ble satt fokus på lovligheten av disse trekkene for noen år siden.

MINDRE: «Norsk melkeproduksjon er mer eller mindre i fritt fall,» skriver Eivind Holen. Han har vært melkebonde i 30 år, men ga seg i fjor.
MINDRE: «Norsk melkeproduksjon er mer eller mindre i fritt fall,» skriver Eivind Holen. Han har vært melkebonde i 30 år, men ga seg i fjor. Vis mer

Da tilstrekkelig mange samdrifter var etablert reduserte Landbruksdepartementet produksjonstilskuddene til samdriftene som fra før hadde anstrengt økonomi. Resultatet uteble ikke for nå er mesteparten av samdriftene avviklet. Men svært mange av de gårdene som har gått ut av samdriftene har ikke startet opp igjen egen melkeproduksjon, og antall bruk med melkeproduksjon er redusert med flere titusener de siste 15 åra.

Hvorfor hoppet samvirkebedriftene, Tine og Nortura, på strukturrasjonaliseringen? Disse bedriftene styres i dag av økonomer med beinhardt fokus på økonomi, og hensynet til eierne (leverandørene) og matvaresikkerheten i landet kommer langt ned på prioritetsrekken. Aller helst vil de ha så store produsenter at de kan hente hele trailerlass på hvert hentepunkt. Det disse økonomene ikke har forstått er at norske gårder ikke er slik arrondert at det ligger til rette for slike megabruk uten om noen få distrikter.

Resultatet av denne galskapspolitikken er at norsk melkeproduksjon mer eller mindre er i fritt fall. Antall melkekyr ble redusert med omtrent 5000 også siste år og avviklingen fortsetter. Hvis melka fra disse kyrne hadde blitt brukt til smør ville det ha blitt anslagsvis 900-1000 tonn.

Når melkeproduksjonen er holdt så vidt høy trass reduksjonen i antall produksjonsdyr, er det fordi man i stor grad har gått over fra norsk grovfôr til importert kraftfôrbasert produksjon. Med godt grovfôr er det fullt mulig å produsere utmerket melk med 20-25 prosent kraftfôrprosent. I dag produserer de fleste med 45-50 prosent kraftfôr. Smørmangelen har fått økonomene i Tine til å anmode produsentene om å øke kraftfôrandelen ytterligere. Men det er begrenset hvor mye kraftfôr ei ku tåler uten å bli syk, noe som tydeligvis ikke bekymrer Tine.

Et annet forhold som ikke vurderes er kvaliteten på melka. Ei ku er fra naturens side innrettet for å ernære seg på grovfôr. I min tid som melkeprodusent lå jeg på en kraftfôrprosent på 20-25. Hvordan en slik endring i kyrs ernæring påvirker næringsinnholdet i melka er det forsket lite på. Men som et eksempel kan jeg nevne at tre familier som hadde barn med melkeallergi, kjøpte melk av meg. Disse barna tålte melka som kom rett fra melketanken min.

Uten at jeg kjenner landbruksmeldinga som nylig er lagt fram, hører jeg at norsk matvareberedskap skal sikres med mer import av billig kraftfôr. Når man vet at matmangelen i verden er på sterk frammarsj og at det knapt har vært kornreserver på verdensmarkedet på mange år kan man ikke annet enn undres over slike planer. Blårussen i den norske regjeringen og i samvirkebedriftene kjører tydeligvis videre hodet under armen og armen i bind og med et perspektiv som knapt rekker til nesetippen.