ANMELDELSE: Netflix' egenproduserte dramaserier er sjelden dårlige, men skal heller ikke anklages for å pløye ny mark. De er komfortable med å være vellagde, trygge varianter av ting vi har sett før. Humorseriene deres, derimot, er et ganske annet kapittel. De er innovative, eksperimenterende, og fulle av særpreg. Og juvelen i Netflix' humorkrone er «BoJack Horseman».

Fallert komikerhest

I et Hollywood der mennesker og snakkende dyr lever om hverandre finner vi BoJack, en fallert komikerhest som bruker tiden sin på å drikke, se DVD'er av den generiske 90-tallssitcomen som gjorde ham berømt, og forakte alt og alle. Men mest av alt seg selv.

Popkulturreferansene og vitsene ligger tettere enn LA-smogen. Serien dekonstruerer det overfladiske kjendislivet med kirurgisk presisjon, men også vår egen kjendisdyrking, narsissisme og tv-påvirkede tro på at alle livets utfordringer kan løses i løpet av en halvtime og få en lykkelig slutt med sløyfe på. Søt barne-tv-animasjon og bløte dyreordspill til tross: dette er bekmørke greier.