LOST IN TRANSLATION: «BoJack Horseman» er juvelen i Netflix' humorkrone, mener Dagbladets anmelder. Foto: Netflix
LOST IN TRANSLATION: «BoJack Horseman» er juvelen i Netflix' humorkrone, mener Dagbladets anmelder. Foto: NetflixVis mer

Bortimot perfekt TV

En av de beste rollefigurene på tv akkurat nå er en alkoholisert, snakkende hest.

ANMELDELSE: Netflix' egenproduserte dramaserier er sjelden dårlige, men skal heller ikke anklages for å pløye ny mark. De er komfortable med å være vellagde, trygge varianter av ting vi har sett før. Humorseriene deres, derimot, er et ganske annet kapittel. De er innovative, eksperimenterende, og fulle av særpreg. Og juvelen i Netflix' humorkrone er «BoJack Horseman».

BoJack Horseman sesong 3

6 1 6
Hele sesong 3 er tilgjengelig for strømming.
Beskrivelse:

Sesong 3 av animasjonsserien om en depressiv, alkoholisert komikerhest er noe av det beste som går på tv akkurat nå.

Kanal:

Netflix

Se alle anmeldelser

Fallert komikerhest

I et Hollywood der mennesker og snakkende dyr lever om hverandre finner vi BoJack, en fallert komikerhest som bruker tiden sin på å drikke, se DVD'er av den generiske 90-tallssitcomen som gjorde ham berømt, og forakte alt og alle. Men mest av alt seg selv.

Popkulturreferansene og vitsene ligger tettere enn LA-smogen. Serien dekonstruerer det overfladiske kjendislivet med kirurgisk presisjon, men også vår egen kjendisdyrking, narsissisme og tv-påvirkede tro på at alle livets utfordringer kan løses i løpet av en halvtime og få en lykkelig slutt med sløyfe på. Søt barne-tv-animasjon og bløte dyreordspill til tross: dette er bekmørke greier.

Hva slags hest vil du være?

Sesong 1 fulgte BoJacks forsøk på å skrive sin selvbiografi, med påfølgende selvransakelse og oppvirvling av grums og fortrengt skam. Sesong 2 handlet om innspillingen av filmen om hans store helt, veddeløpshesten Secretariat, mens den i forbifarten stilte noen smått eksistensielle spørsmål om hva som definerer oss, og hva slags hest man faktisk ønsker å være. I sesong 3 skal filmen lanseres, mens BoJack sliter med det mentale nedfallet etter katastrofen i New Mexico i forrige sesong, og lurer på hvorfor han fortsatt føler seg tom nå som drømmen er oppfylt. Når sjøku-journalisten i Manatee Fair spør «hva er det neste for BoJack?» blir han svar skyldig.

«Mad Mens» åndelige arvtager

At den mest komplekse rollefiguren på tv akkurat nå er en snakkende hest, og at en animasjonsserie med karakternavn som Mr. Peanutbutter og Meow Meow Fuzzyface skulle vise seg å bli «Mad Mens» åndelige arvtager, kjennes merkelig å skrive. Men så bra er altså «BoJack Horseman». Ingenting her er bare en søt gimmick, ikke engang de snakkende dyrene. De er flerdimensjonale individer, som prøver å forbedre seg, men stadig overstyres av sine dyriske instinkter og svakheter. Det er morsomt, tragisk, og akk, så gjenkjennelig.

ALKOLISERT KOMIKERHEST: Sesong 3 av animasjonsserien «BoJack Horseman» handler om en depressiv, alkoholisert komikerhest. Video: Netflix Vis mer

Perfekt tv

Det er umulig ikke å trekke frem formeksperimentet i episode 4, der BoJack skal promotere filmen sin på en undervannsfestival. Nesten hele episoden er uten dialog, der BoJack vandrer rundt på havets bunn i en glassbolle, isolert fra omverdenen og alle rundt seg, uten mulighet til å kommunisere med dem. Det er den beste Lost In Translation-historien jeg har sett siden, vel, «Lost In Translation». Sluttpoenget i episoden er teit, morsomt, og til syvende og sist dypt hjerteskjærende.

Dette er bortimot perfekt tv.

EKSISTENSIALISME OG DYREORDSPILL: Sjøkuene i Manatee Fair vet å stille alle de vriene spørsmålene. Foto: Netflix
EKSISTENSIALISME OG DYREORDSPILL: Sjøkuene i Manatee Fair vet å stille alle de vriene spørsmålene. Foto: Netflix Vis mer