TV-anmeldelse: «Snabba Cash» på Netflix

Bortimot perfekt

«Snabba Cash» er svensk gangsterdrama med makspuls.

«SNABBA CASH»: Netflix-serien på seks deler forteller en ny historie fra Jens Lapidus' «Snabba Cash»-univers og har kvalitet i alle ledd, mener Dagbladets anmelder. Video: Netflix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Leya (Evin Ahmad) bruker store deler av «Snabba Cash» på å vente utålmodig i heiser på vei opp eller ned, eller presse seg inn døråpninger til møter hun ikke er invitert til. Det illustrerer ikke bare den korte veien mellom topp og bunn i et moderne samfunn og de mange portvaktene som står i veien for rollefigurens iver etter å skape et godt liv for seg og sønnen, koste hva det koste vil. Det skaper også den konstante følelsen av stress og makspuls som driver denne serien fra scene til scene.

Serien, på seks effektive deler, er et nytt, uavhengig tilskudd til Jens Lapidus’ krimunivers, som tidligere har bestått av romaner og filmer.

«Snabba Cash»

Krimdrama

Tidspunkt: Premiere 7. april
Beskrivelse: Serie i seks deler basert på Jens Lapidus svenske krimunivers om små og store skurker på gateplan og i styrerom.
Kanal: Netflix

«Velprodusert med kvalitet i alle ledd»
Se alle anmeldelser

Allerede nevnte Leya er enka etter broren til den uforutsigbare gangstersmåkongen Ravy (Dada Fungula Bozela). Mens Leya tar alle midler i bruk for å få den lille tech-startupen sin ut av klørne på kyniske finansfolk og inn i varmen hos en eksentrisk, Steve Jobs-aktig investor (Tomas Storm), utkjemper Ravy og hans folk sin egen kamp mot rivaliserende gjenger om kontroll over Stockholms narkoterritorier.

Samtidig faller hans mest lojale løytnant, Salim (Alexander Abdallah), hodestups for Leya. Sånt blir det jo gjerne trøbbel av i denne sjangeren. Inn i alt dette rekrutteres den småkriminelle femtenåringen Tim (Ali Alarik).

Skjebner flettes sammen og tilforlatelige valg får store konsekvenser, både oppover og nedover i systemet.

Aggressiv kapitalisme

Serien gjør en forbilledlig innsats i å vise at forskjellen mellom organisert kriminalitet på gateplan og aggressiv kapitalisme i toppetasjene ligger i virkemidler og garnityr, ikke i moral. Pengene rår, sannhet er tøyelig og lojalitet er en flyktig valuta enten du er gangster eller gründer.

Og ingen av stedene finnes det noe som heter enkle penger eller en gratis lunsj. Tjenester fordrer gjentjenester, løgner og hemmeligheter sikrer en gjensidig maktbalanse, og mens snaren umerkelig strammer seg til rundt bena dine, fanges du i systemer du både har bidratt til å skape og er ute av stand til å komme deg ut av.

Kvalitet i alle ledd

«Snabba Cash» er velprodusert, med kvalitet i alle ledd. Historien er kanskje konvensjonell, men den er drivende godt og selvsikkert fortalt. Serieskaperne vet å stramme spenningen som en skrustikke når det trengs, men gir også hverdagslivet god plass til å puste. Konsekvensen er at actionscenene får ekstra tyngde, ved at vi bryr oss så mye om rollefigurene.

Miljøtegningen er rik, detaljert og iblant godt på vei inn i satiren. Spesielt den nyliberalistiske, kapitalistiske-som-religion startup-bransjen får passet sitt så grundig påskrevet at det nesten virker mer attraktivt å bli narkokurér enn app-utvikler. De tekniske aspektene ved både techbransjen og narkosalg formidles tydelig uten å framstå fordummende. Universet og rollegalleriet er oversiktlig, men kjennes aldri smått.

Bortimot perfekt

Men aller viktigst er det bortimot perfekte ensemblet som gir rollegalleriet liv og motsetningsfylte nyanser. Ahmad formidler uanstrengt både hensynsløshet, beskyttelsesinstinkt og ærgjerrig bekreftelsesbehov, gjerne på samme tid. Abdallah er keitete og mild, men helt troverdig som rusavhengig drapsmann. Storms tynnhårede tech-bru er både en komplett parodi og provoserende troverdig.

Listen kunne fortsatt langt inn i de mindre birollene.

En håndholdt, skittenrealistisk stil til tross, er nok «Snabba Cash» mer forankret i gangsterfilmsjangeren enn i virkeligheten, uten at det gjør så mye. I hvert fall ikke når actiontablåer med gjenklang av Michael Manns «Heat» bryter løs.

Den kan fortsatt fortelle oss at veien mellom mørke kjellere og penthousekontor med glassvinduer er kortere enn man tror. Og at samme hvor vrient det kan være å komme seg inn inngangsdøra eller opp heisen, er det enda vanskeligere å finne en utvei.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer