Bortkasta å diskutere spillestil?

FOTBALL: Det ser ut som noen mener at debatten om spillestil i norsk fotball er bortkastet. Jeg mener debatten er viktig. Derfor er det bra at utviklingssjef i Norsk Fotballforbund, Andreas Morisbak deltar. Men det er en skuffelse å registrere at Andreas bruker en velbrukt og lite sympatisk debatt-teknikk, nemlig å tillegge motparten synspunkter han ikke har, for så å angripe dem.

Når det gjelder ballbesittelse kontra gjennombruddshissighet (eller framdrift hvis det smaker bedre) så er det naturligvis ikke noe enten eller. Ingen lag spiller ballen bare framover og ingen spiller bare på tvers eller bakover. Det dreier seg om å finne den effektive balansen, og den ligger et eller annet sted på et kontinuum, gjerne mellom 1 og 10. Hvor den skal ligge avhenger til en viss grad av spillertyper og individuelle ferdigheter.

Jeg prøvde på 90-tallet å dreie framdriften et hakk eller to nærmere 10, og vi spilte mer gjennombruddshissig i 98 enn i 92. Dette var ikke bare populært i et forbund med en utdanningsavdeling ledet av Andreas Morisbak.

Det vil ta for stor plass å begrunne dette fotballfaglig, men det blir for lettvindt å avfeie en stildebatt med at «fotballferdighet er den helt avgjørende faktor i fotball.» At Norge to ganger har vært nr.2 på FIFA-rankingen, burde vel mane til ettertanke, eller gi noen et forklaringsproblem. Naturligvis er fotballferdighet viktig, og min erfaring er at det her jobbes godt i mange klubber.

Jeg skulle gjerne sett at norske klubber og norske landslag hadde ligget nærmere 10 enn hva de gjør nå. Mange internasjonalt gode lag spiller mer på fot enn norske, sier Andreas. Det er riktig, men for det første er det mulig å opprettholde stor framdrift ved å spille på fot. Og for det andre er det ikke sikkert at det er hos de lagene med de beste spillerne individuelt at du finner de geniale løsningene på lagtaktiske forhold. Det har både Rosenborg og landslaget vært eksempler på.

Ingen lag spiller ballen bare framover