Bønder, dyrk historiene!

- Hvilken mat er det norske forbrukere forbinder med den norske bonden?

LANDBRUK: Etter bruddet med Staten i jordbruksoppgjøret har bøndene tydelig markert at de ikke ønsker å lage maten vår på dugnad. Men hvilken mat er det norske forbrukere forbinder med den norske bonde? Fortsatt er det forbrukere som synes det er like greit at den bortskjemte og subsidierte bonde slutter å syte og at vi heller ville bli lykkeligere av billig import. Bonden får rett og slett skylda for at vareutvalg og industriproduktene i kjøledisken ikke faller i smak. Det blir en helt feil syndebukk å ta.

Men samtidig opptrer forbrukeren som sliten syndebukk i neste runde av diskusjonen. «Det er forbrukeren som vil ha det sånn, derfor er det sånn» Hva for en dårlig unnskyldning! På hvilket grunnlag tar forbrukeren sine beslutninger? Gi forbrukerne hele historien og så skal du nok se han og hun velger annerledes.

Sist forbrukeren fikk skylda var i saken som viste at alt ikke var på stell i slaktekylling-industrien, hvor Mattilsynet påviste altfor mange avvik hos bøndene og på slakteriene. «Det er forbrukeren som vil ha billig kylling.» Men hva vet forbrukeren om alternativ produksjon?

Vi har mye generisk markedsføring av mat i Norge. Spis svin, spis kylling, spis fisk, drikk melk, egg er bra, gulerøtter er sunt osv. Og så har vi et sterkt mediedrevet fokus på pris. Billigkjedene kappes for å hanke inn forbruker og lokker med dumpingpriser på ribbe og lam.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nylig var Noma-kokken René Redzepi forside-cover av Time Magazine, samtidig som Maaemo i Oslo fikk to stjerner i Michelinguiden. Ved begge restaurantene er de opptatt av råvarer fra vårt eget klima og det naturen vår kan gi oss. Klima og jordsmonn er historiene bak slike produkter.

Men det er historier som må fortelles - eller er det prislappen og oppskriftene på Matprat det eneste vi skal forholde oss til i valg av mat i butikken? Verdien av mat ligger i historien. I tillegg til råvarens historie, må pølsemakerens egen historie frem!

I Norge har vi beskyttet noen av disse historiene gjennom å gi enkelte produkter status som beskyttede betegnelser. Men flere produsenter må først lære seg sin egen historie og bli stolt av den.

I et landbruk som stadig bli mer pressa og industrialisert burde forbrukerne og bøndene finne sammen, lære av hverandre. Da kan forbrukeren velge å betale litt mer fordi han eller hun har fått historien bak hver eneste produksjonskrone. Da vil kanskje også landbruket kunne velge så forbrukeren får det den vil ha av utvalg og kvalitet.

Det er kjedelig lang avstand mellom forbrukeren og landbruket. Både bønder og forbrukere er slitne syndebukker i matkjedenes interne maktkamp. Styrk heller de felles interessene. Dyrk historiene!

Ragna Kronstad
Ragna Kronstad Vis mer