Aksel Braanen Sterri foreslår 16. mars at en hovedbegrunnelse for retten til selvbestemt abort er at fosteret har en «relativt svak interesse av framtidig liv», gitt dets «manglende forståelse av egen framtid».

Sterri ser ut til å avvise at fosterets avhengighet av kvinnen i seg selv kan tillegges avgjørende moralsk vekt. Avslutningsvis konkluderer Sterri med at vi bør kvitte oss med «begrensningene lovene legger på i hvilke tilfeller det er greit at en kvinne tar abort», og støtter tilsynelatende retten til selvbestemt abort helt fram til fødsel.

Dette er naturligvis en svært radikal konklusjon i seg selv, men er også opphav til et enda vanskeligere problem: Hvis det moralsk relevante trekket hos fosteret er dets begrensede interesse i sin egen framtid, er det da noen vesentlig moralsk forskjell mellom et 22 uker gammelt foster, et prematurt født spedbarn og et spedbarn født på termin?

I sum er min bekymring denne: Hvis a) kvinner skal ha «utvidede rettigheter til å få kunnskap om fosterets egenskaper» før de velger om de vil fullføre svangerskapet, slik Sterri foreslår og b) staten ikke skal lovregulere selvbestemt abort og c) både et 22 uker gammelt foster og et nyfødt spedbarn har redusert moralsk status fordi de mangler forståelse av sin egen framtid - hvilke argumenter har vi for å avvise den usmakelige konklusjonen at det er kan være tillatt å drepe nyfødte spedbarn med mindre funksjonshemninger som, hvis de hadde blitt oppdaget under svangerskapet, ifølge Sterri ville vært tilstrekkelig for å begrunne abort?