FREEDOM FORUM: Zineb El Rhazoui om Charlie hebdo på på Oslo Freedom Forum.  Foto: NTB/Scanpix
FREEDOM FORUM: Zineb El Rhazoui om Charlie hebdo på på Oslo Freedom Forum. Foto: NTB/ScanpixVis mer

Bør vi krenke?

Om vi ikke tør delta lar vi mobberne vinne.

Meninger

Hva oppnår vi ved å krenke? Lite, skriver Aksel Braanen Sterri, for Cass Sunsteins forskning tyder på at krenking bare forsterker motsetninger. Vi kan ikke «krenke noen til enighet». Det som hjelper er «meningsfull dialog mellom likeverdige».

Som vanlig har Sterri rett hva angår forskningsfunn. Men han tar feil når han tar for gitt at krenkingens mål er å få motparten til å endre mening. Krenkingens mål er å sikre alles rett til å ytre seg.

Tenk deg at 17 år gamle Stian ønsker å gå på skolen i feminine klær. Det provoserer mange, og Stian blir banket opp. Forskning, vil Sterri da kunne si, viser at gutter kan utløse vold av å gå i feminine klær. Sterri vil også kunne si at det er lite som tyder på at skolens bøller vil gi seg hvis Stian fortsetter å trosse dem.

Men betyr det at løsningen er å be Stian gå i samme klær som alle andre?

En bedre løsning er at andre elever gjør som Stian; at mange gutter nå velger å gå på skolen i feminine klær. Da gjør de målet for mobbingen så stort at bøllene ikke lenger kan vinne frem med vold og trusler. De sterke hanene i flokken stiller seg på hakkekyllingens side.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved å tegne Muhammed, stiller vi oss sammen med dem som blir utsatt for vold og trusler fordi de harselerer med en verdensreligion. Vi stiller oss på deres side, og viser at dersom de skal trues, må vi også trues.

Tør vi ikke gjøre det, lar vi bøllene vinne. Da kommer raskt det Flemming Rose kaller «taushetens tyranni». Jo færre som harselerer med islam, jo farligere blir det for mindretallet som gjør det. Og med økt fare, faller enda flere fra. Snart er det knapt noen som tør. Da er det livsfarlig å heve stemmen.

Vi som skriver dette har ikke noe behov for å gå med feminine klær. Men hvis de rundt oss ble utsatt for vold for dette, ville vi gjort det. Det er slik vi, som fellesskap, kan si «Glem det!» til de som vil true andre i senk. Vi har heller ikke noe behov for å tegne Muhammed. Men når tegnere og skribenter blir truet og drept, må vi stille oss solidarisk på deres side, så de slipper å stå alene.

Sterri har nok rett i at religiøs satire har omvendt få troende. Likevel har det bidratt indirekte, ved å gjøre det mulig å kritisere og gjøre narr av mektige institusjoner uten å frykte represalier. Vi bør prise oss lykkelige over kristendomssatiren fra Montaigne til Monty Python. Og vi bør tenke oss godt om før vi velger å gå motsatt vei i tilfelle islam, og lar vold og trusler få tvinge folk til taushet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook